Erfaringer med bruk av smakstilpassede næringsdrikker hos pasienter med kreft

En undersøkelse av polikliniske pasienter med kreft i Danmark
Randi Tobberup

Kliniske dietist, Aalborg universitetssykehus.
Kontakt: r.tobberup@rn.dk

Anne Kahr Lysdal

Kliniske dietist, Aalborg universitetssykehus.

Oversatt av Anne C. Torbergsen. Medisinsk fagansvarlig Nutricia Norge.

Interessekonflikter: Torgersen er medisinsk fagansvarlig i Nutricia.

Som et resultat av sykdommen eller bivirkningen av behandlingen, kan opptil 70 % av pasienter med kreft oppleve sensoriske endringer1. Disse kan omfatte motvilje mot visse smaker og lukter. Endringer i hvordan maten føles i munnen og endring i smakspreferanser er vanlig. Mange opplever dårlig smak i munnen, en metallisk smak, og endret luktesans. Slike sensoriske endringer kan være en medvirkende årsak til vekttap2,3.

Den vitenskapelige dokumentasjonen for bruk av smakstilpassede næringsdrikker til pasienter med kreft er sparsom. Kostholdsråd baseres ofte på erfaringer4-6 og pasienter blir ofte informert om at de bør:

  1. Spise mat med nøytral smak, kald mat for å minimere smak- og luktinntrykk og begrense unormale, intense smaksinntrykk som kan være kvalmende eller oppleves annerledes (f.eks. metallsmak).

  2. Krydre maten med f.eks. chili eller ingefær, som kan bidra til å gi en smaksopplevelse eller stimuli, når den vanlige smak- og luktesansen svikter. Se tekstboks 1.

Tekstboks 1

Trigeminusnerven (9)

  • Trigeminale stoffer i matvarer inkluderer chilipepper, paprika, ingefær, sort pepper, sennep, løk, pepperrot, etc.

  • Kulde og varme registreres også av trigeminusnerven.

  • Reseptorer for trigeminusnerven finnes i munnhulen, svelget, nesen og rundt øynene.

  • Trigeminale stimuli kan sammenlignes med irritanter, da disse stimuli alene kan være ubehagelige.

  • Stimulering av trigeminusnerven er viktig for den generelle opplevelsen av et måltid.

Det er utviklet næringsdikker i 3 smaksvarianter, spesielt for å imøtekomme smaksendringer hos pasienter med kreft. En sensorisk studie, der 50 pasienter med kreft deltok, viste at de tre smakene var de som fikk best validering av fem nyutviklede smakstilpassede drinker10. Se tekstboks 2.

Tekstboks 2.

Næringsdrikker tilpasset sensoriske endringer:

  • Nutridrink Compact Protein: kjølende røde bærsmak med mentol, noe som gir en kjølende effekt i munnen (7).

  • Nutridrink Compact Protein: varmende, tropisk ingefærsmak med naturlig varmende komponenter fra chili, som aktiverer trigeminusnerven (8).

  • Nutridrink Compact Protein: nøytral smak, som kan være nyttig i perioder med overfølsomhet for lukt og smak, da den ikke forårsaker ekstra sensoriske stimuli4-6.

Praksisnær erfaring / Metode

Smakstilpassede næringsdrikker, beskrevet i tekstboks 2, ble testet på polikliniske pasienter med kreft i Danmark. Målet var å dokumentere erfaring i praksis. Pasientene, etter å ha smakt de tre forskjellige næringsdrikkene, fikk bestille de ønskede drikkene direkte fra produsenten. Drikkene var gratis og ble levert hver 14. dag. Pasientene kunne kontinuerlig endre valg av smaker, og fikk beskjed om å drikke to drikker daglig over en periode på åtte uker. Figur 1 gir en oversikt over testprogrammet.

Figur 1. Oversikt over testprogrammet.

Deltakerne i testen ble valgt ut av helsepersonell som vurderte hvilke pasienter som potensielt kunne ha nytte av produktene. Dette betyr at det ikke ble satt noen forhåndsdefinerte inkluderings- og eksklusjonskriterier for testen. Det ble heller ikke inkludert en kontrollgruppe. Dette betyr at kriteriene for et forskningsprosjekt ikke er oppfylt. Testen er derfor kun en metode for å systematisere erfaringene som gjøres, og dataene som er analysert er beskrivende.

Et spørreskjema ble utført ved oppstart i dialog med pasienten. Pasienter ble spurt om kreftdiagnosen, type behandling, nåværende vekt, funksjonsevne, generell tilstand og vekttap de siste 3 månedene (ja, nei, vet ikke). Etter gjennomførte 8 uker behandling ble vekt registrert på nytt. Gjennomsnittlig inntatt mengde av næringsdrikker daglig (0-1, 1 -2, 2-3) og hvordan de likte drinkene (veldig gode, gode, middels, dårlige eller veldig dårlige) ble også registrert.

Resultater

Det er ikke kjent hvor mange pasienter som ikke ønsket å delta i testen da denne informasjonen ikke ble registrert. Imidlertid gjennomførte 25 av de inkluderte 32 pasientene hele intervensjonen. Årsak til frafall inkluderer morbiditet (n = 2), likte ikke drikkene (n = 1), ikke mulig å komme i kontakt ved oppfølging (n=1) og uvisst (n=3). Pasientene hadde ulike kreftdiagnoser og ulike behandlingsregimer. De fleste av pasientene ble vurdertsom forholdsvis friske, ECOG skala = 1, men mer enn 80 % hadde hatt et forutgående vekttap på mer enn 5 % de siste 3 mnd, Se tabell 1 for oversikt.

Tabell 1: Pasientkarakteristikk

Pasientkarakteristikk

Antall (n)

Kreftformer:

Cardia (overgang mellom spiserør og magesekk)

Hode/Hals

Kolorektal

Øsofagus

Ovarie

Hematologi

Gastrointestinal

Øvrige

7

5

4

2

2

1

1

8

Behandlingsform:

Kjemoterapi alene

Kjemoterapi kombinert med kirurgi

Kjemoterapi kombinert med annen medisinsk behandling

Strålebehandling

Kirurgi

Ukjent behandling

15

7

5

2

1

2

ECOG (Eastern Cooperative Oncology Group):

(Vurdering på en skala fra 0-5, hvor 0 er helt frisk, og 5 er død)

0

1

2

3

7

18

5

2

Vekttap ((≥5%)

25 av 30 pasienter

17 av 24 pasientene (71 %) vurderte smaken i drikkene som 'veldig god' eller 'god', se figur 2a). 14 pasienter drakk minst 1 drikk daglig, hvorav 13 (93 %) vurderte smaken som "god" eller "veldig god". Ti pasienter drakk 0-1 drikk daglig, hvorav 4 (40 %) vurderte smaken som 'god' eller 'veldig god', se figur 2b).

Figur 2a. Pasientenes smaksvurdering.

Figur 2b. Prosentandel av pasientene som vurderte smaken som «god» eller «veldig god».

Kroppsvekten var stabil under testperioden. Gjennomsnittlig prosentvis endring var -0,04 % (n = 25), men kun fem pasienter gikk ned i vekt (definert som minst 2,5 %). Pasienter som drakk > 1 næringsdrikker daglig gikk opp i vekt (gjennomsnittlig vektendring + 1,96 %, hvorav to gikk ned i vekt). Mens pasienter som kun inntok 0-1 drikker daglig gikk ned i vekt (gjennomsnittlig vektendring -2,32 %, hvorav 3 av 10 pasienter gikk ned i vekt). Blant pasienter med tidligere vekttap, var gjennomsnittlig vektendring -2,62 % hos de som inntok 0-1 drikker daglig (n = 8) vs. + 1,85 % hos pasienter som drakk > 1 drikker daglig (n = 10), se figur 3.

Figur 3. Prosentvis vektendring

Diskusjon

Gjennom et enkelt, praktisk erfaringsprogram var det mulig å dokumentere erfaring med bruk av tre smakstilpassede næringsdrikker hos 25 pasienter med kreft. Drikkene var godt likt, og 71 % av pasientene vurderte smaken som god eller veldig god. Dette stemmer overens med en Nederlandsk-Belgisk sensorisk studie, som validerte smaken av de samme tre produktvariantene hos 50 pasienter med kreft, der mellom 68-84 % av deltakerne vurderte smaken positivt10. Det er interessant hvordan en positiv smaksvurdering syntes å gå hånd i hånd med inntak av næringsdrikkene. Mange bruker forståelsen om at opplevelse av god smak henger sammen med «compliance», men dette er ikke er godt vitenskapelig dokumentert. Såfremt smakspreferanse har betydning for inntak, har kliniske ernæringsfysiologier en viktig oppgave i å individualisere ernæringsplanen. Dette for å kunne tilpasse for pasientens spesifikke preferanser, adressere utfordringer og inkludere tilgjengelige og relevante tilrettelagte verktøy.

Åtte ukers utprøvning ble ansett for å være en relevant intervensjonsperiode, da dette typisk gjenspeiler intervallet mellom behandlinger eller polikliniske besøk og har tilstrekkelig lengde til at man kan forvente en ernæringsmessig gevinst.

Testen tillater ikke konklusjoner om kausalitet, men tillater observasjon av trender og generering av hypoteser. Hypotesen vår er at tiltalende smak er avgjørende for inntak, og at et større inntak har en positiv effekt på vektutviklingen, selv hos de pasienter som hadde et forutgående vekttap.

Vekttap er en stor utfordring hos pasienter med kreft, uavhengig av BMI, og så lite som 2,5 % vekttap signifikant forkorter pasientens levetid11. Utfordringer i smak og luktendring hos pasienter med kreft er velkjent og øker risikoen for underernæring1-3. At næringsdrikker nå er utviklet og tilpasset denne pasientgruppen, er en positiv og en viktig utvikling. Jo flere muligheter vi har for å gjøre tilpassede ernæringsintervensjoner, jo bedre er sjansene for å sikre tilstrekkelig inntak per os før overgang til sonde- eller parenteral- ernæring.

Konklusjon

De fleste pasientene vurderte smaken av de smakstilpassede næringsdrikkene som 'god' eller 'veldig god'. Vurderingen av en 'god' eller 'veldig god' smak ser ut til å være avgjørende for inntak og «compliance» til behandlingen. De fleste pasienter klarte å holde vekten under utprøvingen av næringsdrikkene, til og med de pasientene som hadde hatt et tidligere vekttap.

Referanser

  1. Spotten LE, Corish CA, Lorton CM, et al. Subjective and objective taste and smell changes in cancer. Annals of Oncology 2017; 28(5): 969-84.

  2. Brisbois TD, de Kock IH, Watanabe SM, et al. Characterization of Chemosensory Alterations in Advanced Cancer Reveals Specific Chemosensory Phenotypes Impacting Dietary Intake and Quality of Life. Journal of Pain and Symptom Management 2011; 41(4): 673-83.

  3. Boltong A, Keast R, Sanchia Aranda S. Experiences and consequences of altered taste, flavour and food hedonics during chemotherapy treatment. Support
    Car Cancer 2012; 20(11): 2765-74.

  4. Epstein JB; Barasch A. Taste disorders in cancer patients: Pathogenesis, and approach to assessment and management. Oral Oncology 2010; 46(2):77-81.

  5. Kræftens Bekæmpelse. www.cancer.dk/hjaelp-viden/bivirkninger-senfolger/gode-raad-smagsforandringer.

  6. National Cancer Institute. Support for people with cancer. Eating hints, before, during, and after cancer treatment. www.cancer.gov/publications/patient-education/ea- ting-hints.

  7. Liedtke WB and Heller S. TRP Ion Channel Function in Sensory Transduction and Cellular Signaling Cascades. Boca Raton, London & New York. CRC Press Taylor & Frances Group. 2007.

  8. Tominaga M, Tominaga M, Kurihara H, Honda S, et al. Molecular Mechanisms of Trigeminal Nociception and Sensation of Pungency. Chemical Senses;
    2005; 30(1): i191–i192.

  9. Møller P, Martens, M, Meyer, Cet al. Smagens fysiologi. I: Astrup A, Bügel S, Dyerberg J, Stender, Red. Menneskets Ernæring. 3. udgave. Munksgaard
    Danmark 2010: 255-264.

  10. De Haan, JJ Moshage Y, Kluifhooft D et al. Impact of taste alterations during systemic anti-tumour therapy on the liking of oral nutritional supplements with adapted flavours. Annals of Oncology (2018) 29 (suppl_8): viii603-viii640. 10.1093/annonc/mdy300.

  11. Martin L, Senesse P, Gioulbasanis I et al. Diagnostic Criteria for the Classification of Cancer-Associated Weight Loss. J Clin Oncol. 2015 1;33(1):90-9.