«Fem på kullet»

Ingvild H. Ivan

Redaksjonsmedlem

Hva syns de nye kliniske ernæringsfysiologene selv om utdanningen de har tatt? Hvilke muligheter ser de for seg, og har de noen visjoner og ønsker for fremtidens ernæringsarbeid i nord?

Eirin S. Gjerde fra Bergen, Ingvild Sætherbø fra Kristiansund, Anna Ø. Sønslien fra Molde og Mari Mikkelsen og Monika L. Machlik fra Tromsø kan bekrefte at de gjerne blir i landsdelen, slik intensjonen med opprettelsen av studiet har vært.

De ferske kliniske ernæringsfysiologene er sikre på at de kan bidra til å dekke et eksisterende behov, selv om dette behovet foreløpig ikke gjenspeiles i konkrete jobbtilbud. De er alle fornøyde med studiet som helhet, og synes at undervisningen har gått utrolig bra til å være første gang det gjennomføres.

Ambisjonen deres nå er å få en jobb hvor de får bruk for, og kan utvikle videre den kunnskapen de har opparbeidet seg. Om dette blir gjennom klinisk arbeid, forebyggende arbeid, forskning eller privat, er foreløpig uvisst.

De tidligere studentene har inntrykk av at man andre steder i landet har kommet et steg videre når det kommer til å få kompetanse på klinisk ernæring ut i eldretjenesten, på frisklivssentraler, på helsestasjoner og lignende. I hele Nordland, Troms og Finnmark er det i dag kun Bodø kommune som har ansatt klinisk ernæringsfysiolog utenom spesialisthelsetjenesten. Motivasjonen er derfor stor for å jobbe for at kompetansen nettopp de sitter på når ut til de som ikke har et tilbud i Nord-Norge i dag.

Likevel er motivasjonen størst for å få jobbe som kef, og til syvende og sist vil det være mulighetene for å få drive med det de er utdannet til, som vil avgjøre om det første kullet ender opp i Nord-Norge eller ikke.