Nytt fra norsk ernæringsforskning

Vegard Lysne

Redaksjonsmedlem

Måltidsmønster er av betydning for energiinntaket hos personer med fedme

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Det er antatt at personer med overvekt og fedme har flere fellestrekk når det kommer til måltidsmønster og spisevaner, som for eksempel frokostskipping, nattspising og et høyere inntak av hurtigmat. Likevel er det sannsynlig at det å ta hensyn til individuelle forskjeller i nettopp disse spisevanene kan være sentralt for å optimalisere behandlingen av overvekt og fedme. Cathrine Horn og medarbeidere ved UiB gjennomførte en tverrsnittsstudie med 192 pasienter med fedme, hvor de kartla ulike spisemønstre og hvordan dette var assosiert med totalinntaket av energi (1). De identifiserte fem distinkte spisemønstre (nattspisere, middagsspisere, lunsjspisere, kveldsspisere og regelmessigspisere). Gruppene var ikke ulike når forskerne sammenlignet antropometriske mål, men nattspiserne (2550 kcal/dag) hadde et høyere inntak enn regelmessigspiserne (2330 kcal/dag), som igjen spiste mer enn de tre andre gruppene (ca. 2100 kcal/dag). De rapporterte videre noen forskjeller i inntaket av spesifikke matvarer mellom de ulike spisemønstergruppene. Forskerne konkluderte med at å kartlegge spisemønsteret kan være et nyttig verktøy for å gi mer individrettede kostråd i behandlingen av overvekt og fedme.

Større metabolsk tilpasning er knyttet til en lavere vekttapsrespons på lavenergidietter

Metabolsk tilpasning, altså en reduksjon i energiforbruket til lavere enn estimerte nivåer, er et omdiskutert konsept både når det gjelder hvorvidt det eksisterer og i hvor stor grad det er klinisk relevant. Catia Martins og kollegaer ved NTNU gjennomførte derfor en randomisert klinisk studie hvor 71 deltakere med fedme ble randomisert til tre ulike lavkaloridietter i 8 uker (2). Deltakerne gikk betydelig ned i vekt, og forskerne observerte også en metabolsk tilpasning på 92 kcal/dag i gjennomsnitt, målt ved studieslutt og i negativ energibalanse. Det var stor individuell variasjon i hvor stor denne tilpasningen var, og dette var inverst assosiert med vekttap og tap av kroppsfett. Resultatene tyder derfor på at det er individuelle forskjeller som påvirker hvor effektiv en vekttapsdiett vil være.

En mer aggressiv reernæringsprotokoll ga ikke bedre resultater enn en mer forsiktig tilnærming

Det er fortsatt uklart hvordan vi best gjennomfører reernæring av eldre, underernærte pasienter. I nyere tid har trenden vært at man er mindre forsiktig enn tidligere, og heller prøver å komme raskere opp på de estimerte behovene. Sissel Urke Olsen og medarbeidere ved Diakonhjemmet gjennomførte derfor en randomisert studie der deltakerne ble reernært via sonde, og de sammenlignet en forsiktig protokoll (10 kcal/kg/dag) og en mer aggressiv protokoll (20 kcal/kg/dag), som var estimert til å komme opp på estimerte behov etter hhv 7 og 3 dager (3).Hovedutfallsmålene var håndgripestyrke, død og reernæringssyndrom. De fant ingen utpregede forskjeller mellom gruppene på noen av utfallene, men gruppen som fulgte den aggressive protokollen opplevde noe mer pustebesvær, noe som kan være en bivirkning av aspirasjon eller det økte sondevolumet.

Ernæringsstøtte kan forebygge vektøkning ved røykeslutt

Røykeslutt er kanskje den viktigste enkelthandlingen man kan gjøre for å ta vare på egen helse. En utfordring som går utover motivasjonen til å stumpe røyken er imidlertid at dette ofte medfører vektoppgang. For å hindre vektoppgang ved røykeslutt, må man også passe på hva man spiser, altså må man gjøre to betydelige livsstilsendringer samtidig. Mette Svendsen og kollegaer ved Oslo Universitetssykehus gjennomførte en studie blant røykere med overvekt, som ble randomisert til to ulike dietter, hhv karbohydrat- og fettredusert, samtidig som de skulle slutte å røyke (4)De fant ingen forskjeller mellom de to diettene, men i begge grupper rapporterte deltakerne at de i større grad klarte å begrense inntaket, og i mindre grad overspiste, uten at de følte seg mer sulten. Disse endringene var assosiert med lavere vektøkning. Studien hadde ingen kontrollgruppe som ikke fikk kostråd, men ettersom vektøkning ved røykeslutt er en velkjent problemstilling, indikerer studien likevel at ernæringsoppfølging kan være nyttig for de som skal slutte å røyke.

Mobbing og spiseforstyrrelser

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Mobbing defineres som tilsiktet og gjentakende aggressiv atferd, som kan være av fysisk, verbal eller indirekte natur. Å bli utsatt for mobbing i ung alder er assosiert med en rekke negative konsekvenser, spesielt relatert til mental helse. Selma Lie og kollegaer ved Oslo Universitetssykehus gjennomførte en kasus-kontroll studie hvor de sammenlignet forekomsten av mobbing i barndommen hos personer med spiseforstyrrelser og friske kontroller (5). Her fant de en sammenheng mellom mobbing og senere utvikling av spiseforstyrrelser, hovedsakelig for bulimi og overspisingslidelser. Studien indikerer at mobbing er en mulig risikofaktor for å utvikle spiseforstyrrelser.

Høy forekomst av vedvarende symptomer blant behandlede cøliakipasienter

Pasienter med cøliaki oppnår normalt klinisk og histologisk remisjon dersom de følger en streng, glutenfri diett. Samtidig er det lite data på prevalensen av vedvarende symptomer i denne pasientgruppen. Frida Van Megen og kollegaer ved UiO gjennomførte derfor en nasjonal nettbasert undersøkelse for å kartlegge dette (6). Blant nesten 4000 respondenter, svarte over halvparten at de hadde opplevd gastrointestinale symptomer den siste uken, hvorav de vanligste symptomene var oppblåsthet og smerter. Blant disse hadde en tredjedel en cøliaki symptomindeks-score som indikerer relativt lav livskvalitet. Noen faktorer, som å ha symptomer på diagnosetidspunktet eller komorbiditeter, var assosiert med økt risiko for å oppleve vedvarende symptomer. Forskerne konkluderer med at vedvarende gastrointestinale symptomer er vanlig i denne pasientgruppen, noe som gir lavere livskvalitet, og at vi derfor trenger mer kunnskap om hvilke underliggende årsaker som ligger bak dette og hvordan vi kan forbedre behandlingen.

Referanser

  1. Horn C, Laupsa-Borge J, Andersen AIO, et al. Meal patterns associated with energy intake in people with obesity. Br J Nutr. 2021 Jul 12;1–48.

  2. Martins C, Roekenes J, Gower BA, Hunter GR. Metabolic adaptation is associated with less weight and fat mass loss in response to low-energy diets. Nutr Metab (Lond). 2021 Jun 11;18(1):60.

  3. Olsen SU, Hesseberg K, Aas AM, et al. A comparison of two different refeeding protocols and its effect on hand grip strength and refeeding syndrome: a randomized controlled clinical trial. Eur Geriatr Med. 2021;

  4. Svendsen M, Heggen E, Klemsdal TO, Tonstad S. Diet, eating behaviour and weight gain in men and women with overweight/obesity receiving varenicline for smoking cessation. Clin Obes. 2021 Jun;11(3):e12447.

  5. Lie S, Bulik CM, Andreassen OA, et al. The association between bullying and eating disorders: A case–control study. Int J Eat Disord. 2021;

  6. van Megen F, Skodje GI, Stendahl M, et al. High disease burden in treated celiac patients–a web-based survey. Scand J Gastroenterol. 2021;