«Mat for hjernen»

Erik Arnesen

Redaktør

Boken er skrevet av: Ole Petter Hjelle og Tine Mejlbo Sundfør

«Mat for hjernen»

Kagge forlag, 2021

165 sider

ISBN: 9788248927457

Kan man spise seg smart og lykkelig? Omslaget lover i alle fall råd som «gjør deg smartere, i bedre humør, mer kreativ, mer opplagt og gir deg et lengre og bedre liv».

Selv håpet jeg mest på å få kostholdsstips for høyere IQ, men det fikk jeg ikke (det er dessuten genetisk betinget). Allikevel ble jeg klokere av å lese denne boken.

Forfatterne er godt kjent for de fleste av tidsskriftets lesere: Tine Mejlbo Sundfør er klinisk ernæringsfysiolog og Ole Petter Hjelle er hjerneforsker, men også kjent som «treningslege», og har til og med blitt kåret til Norges beste formidler. Og nettopp formidlingen i denne boken er gjort på en måte som sannsynligvis skaper interesse og forståelse blant de fleste typer lesere, uansett bakgrunnskunnskap om ernæring.

Første del av boken gir et grunnleggende innblikk i hjernen og nervesystemets behov for energi og næringsstoffer, fra glukose til antioksidanter, og om matens rolle i appetittreguleringen. De påfølgende kapitlene omhandler ulike lidelser og diagnoser som migrene, demens og depresjon. I kapittelet «Kognitive funksjoner» presenterer de nevrotrofinet «brain derived neurotrophic factor» (BDNF), noe som var helt nytt for meg, og synaptisk plastisitet. Det går også inn på sammenhenger mellom blant annet kognisjon og blodsukker, polyfenoler, kaffe og omega-3-fettsyrer.

Siste del av boken består av matoppskrifter. Det er ikke mye forklaring på hvorfor de spesifikke oppskriftene er inkludert, men de ser generelt ut til å være næringsrike og i samsvar med rådene som gis tidligere i boken. For eksempel inneholder ingen av oppskriftene rødt kjøtt. De kunne trolig fint passet inn i et middelhavslignende kostholdsmønster, som ved siden av DASH- og MIND-dietten omtales som «hjernedietter». At de fremmer både middelhavskost og DASH («MIND» er en kombinasjon av dem) gjør jo at de i praksis også fremmer de etablerte, offentlige kostrådene, men på en konkret og kanskje mer interessant måte. Kort sagt: «Et kosthold med fokus på mye frukt og grønt, fiberrik kost, fet fisk, lite fete meieriprodukter og lite rødt kjøtt er bra for både kroppen og toppen». Ketogen diett (ved migrene) og eliminasjonsdiett (ved ADHD) er andre dietter som nevnes, men det presiseres at det ikke er noe man bør prøve uten veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog.

Noen avsnitt blir gjentatt i flere kapitler, noe jeg tenker kan være en fordel om man ikke nødvendigvis vil lese boken fra perm til perm. Forskjellen på enkeltstudier og kunnskapsoppsummeringer understrekes for eksempel både i innledningen og senere. Andre livsstilsfaktorer nevnes også, muligens litt for lite. Avsnittet om fysisk aktivitet er for eksempel overraskende kort. Men ettersom boken er nokså kortfattet, kan den fint leses om og om igjen, noe mange vil ha godt av.

Interessekonflikter: Anmelder av boken har ingen interessekonflikter.