MATTILSYNET

Nyere analysemetode viser betydelig mer kostfiber i norske kornprodukter

Ellen Kielland

Seniorrådgiver ved Mattilsynet, hovedkontoret, seksjon kjemisk mattrygghet

Jorån Østerholt Dalane

Seniorrådgiver ved Mattilsynet, hovedkontoret, seksjon kjemisk mattrygghet

Kornprodukter bidrar vesentlig til det totale inntaket av flere viktige næringsstoffer i det norske kostholdet. Det er derfor viktig å ha gode data om næringsinnholdet i kornprodukter. Mattilsynet har benyttet en nyere analysemetode som måler flere kostfiberforbindelser i kornproduktene. Resultatet viser et høyere kostfiberinnhold i norske kornprodukter enn ved tidligere analyser.

Mattilsynet utfører jevnlig næringsstoffanalyser i de vanligste matvarene som er på det norske markedet. Dette gjør vi for å få næringsstoffverdier i matvarer til Matvaretabellen, som datagrunnlag i de nasjonale kostholdsundersøkelsene og for å følge utviklingen i næringsinnholdet i de vanligste matvarene vi spiser. Mattilsynet arbeider for å sikre forbrukerne trygg mat og drikke. Kunnskap om det norske matvaremarkedet og overvåking av næringsinnhold, tungmetaller og andre fremmedstoffer i maten er en viktig del av dette arbeidet.

Hva har vi analysert?

Mattilsynet har gjennomført et analyseprosjekt av korn over en toårsperiode (1). De analyserte produkter er havregryn, økologisk havregryn, siktet hvetemel, spelt hvetemel, økologisk hvetemel, sammalt hvetemel, siktet rugmel, sammalt rugmel, finmalt byggmel og kruskakli, fra produsentene Møllerens, Regal, Axa og Kolonihagen. Kornproduktene ble tatt ut fra dagligvarehandelen i tre ulike perioder (2019, 2020, 2021) for å kunne vurdere variasjon og sikre representativitet.

Hvilke næringsstoffer, tungmetaller og mykotoksiner har vi analysert?

Prosjektet har analysedata for protein, fett, fettsyrer, aske, sukkerarter, stivelse, kostfiber, β -karoten, tiamin (vitamin B1), riboflavin (vitamin B2), niacin (vitamin B3), pyridoksin (B6), folat, vitamin C, vitamin E (alfa-tokoferol, beta-tokoferol, gamma-tokoferol, delta-tokoferol, alfa-tokotrienol, beta-tokotrienol, gamma-tokotrienol, delta-tokotrienol) vitamin K1, vitamin K2 (menakinon: MK4 -10 og β, ϒ-dihydro K1), kalsium, magnesium, natrium, kalium, fosfor, jern, sink, selen, jod, arsen, kadmium, bly og kvikksølv, og mykotoksinene deoksyivalenol (DON), zearlenon, T2, HT2 og enniatin for ti kornprodukter.

Bruk av nyere analysemetode viser mer kostfiber i kornprodukter

Rapporten Utvikling i norsk kosthold (2) fra 2020 oppgir at vi får i oss gjennomsnittlig 26 gram kostfiber per dag. Kornvarer bidrar med halvparten av kostfiberinntaket.

Resultatene fra analyseprosjektet viser et høyere innhold av kostfiber i norske kornprodukter enn tidligere. For vår vanligste kornsort, hvete, viser resultatene at det er 30 % mer kostfiber i siktet hvetemel. Dette kan forklares med bruk av en nyere analysemetode. Metoden AOAC 2009.01 inkluderer flere bestanddeler av kostfiber enn tidligere metoder. Figur 1 viser at AOAC 2009.01 omfatter både lavere og høyere molekylvektfraksjoner og resistent stivelse. I tidligere analyseprosjekter for Matvaretabellen (3) ble metoden AOAC 991.43 benyttet. Denne metoden inkluderer færre bestanddeler av kostfiber, som figur 1 viser.

Figur 1: Metoder for kostfiberanalyse. AOAC 2009.01 inkluderer lavere og høyere molekylvektfraksjoner og resistent stivelse. AOAC 985.29/991.43 inkluderer færre bestanddeler fra kostfiber (Illustrasjonene er gjengitt med tillatelse fra Eurofins).

Mykotoksiner og tungmetaller

Mattilsynet overvåker regelmessig også innholdet av miljøgifter i næringsmidler. Kornproduktene ble analysert for arsen, bly, kadmium og kvikksølv som er tungmetaller som kan påføre både mennesker og dyr helseskade. Alle analysene viste resultater som er under grenseverdiene som gjelder for korn. Det samme gjaldt for mykotoksinene som har etablerte grenseverdier (4).

Mattilsynet arbeider for at forbrukerne skal ha tilgjengelig og korrekt informasjon om hva maten de kjøper inneholder av næringsstoffer

Helsemyndighetene anbefaler å spise fiberrike matvarer som kornprodukter. Derfor er det viktig at informasjonen om kostfiberinnholdet i disse matvarene er korrekt. Det skal være lett for forbrukerne å sammenligne kostfiberinnholdet i ulike produkter der denne informasjonen er oppgitt. Det er ikke krav til næringsdeklarasjonen å angi kostfiberinnholdet, men det er tillat å utvide den obligatoriske informasjonen med kostfiber (5).

Næringsstoffverdiene kommer i Matvaretabellen og vil inngå som del av datagrunnlaget i de nasjonale kostholdsundersøkelsene

Matvaretabellen gir en samlet oversikt over innhold av energi og næringsstoffer for de vanligste matvarene som spises i Norge (6). I 2020 inneholdt Matvaretabellen i underkant av 1900 matvarer fordelt på 11 matvaregrupper. Matvaretabellen danner grunnlaget for beregning av inntaket av ulike næringsstoffer for enkeltpersoner og grupper av befolkningen. Korn er en matvare som inngår i mange matvarer i Matvaretabellen. Derfor er det viktig at verdiene i Matvaretabellen er pålitelige og representative for disse produktene. I løpet av høsten vil Matvaretabellen 2021 bli publisert med de nye næringsstoffverdiene fra dette prosjektet.

Næringsstoffverdiene i Matvaretabellen inngår som del av grunnlagsdata for de nasjonale kostholdsundersøkelsene, rapporten Utvikling i norsk kosthold og risikovurderinger som utføres av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

Kort om forfatterne

 


Jorån Østerholt Dalane er seniorrådgiver på hovedkontoret til Mattilsynet, avdeling regelverk og kontroll, seksjon kjemisk mattrygghet. Hun er ansvarlig for den norske Matvaretabellen.


Ellen Kielland er seniorrådgiver på hovedkontoret til Mattilsynet, avdeling regelverk og kontroll, seksjon kjemisk mattrygghet. Hun er ansvarlig for næringsstoffanalyser til matvaretabellen.no og fremmedstoffanalyser.

Interessekonflikter: Forfatterne har ingen interessekonflikter.

Referanser

  1. Mattilsynet. Analyse av næringsstoffer, tungmetaller og mykotoksiner i korn. Oslo: Mattilsynet; 2021.

  2. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2020 [IS-2969]. Oslo: Helsedirektoratet; 2021

  3. Mattilsynet, Sosial- og helsedirektoratet, Universitetet i Oslo. The nutritional composition of Norwegian white wheat flour (78 % extraction). Oslo: Institusjonene; 2008).

  4. Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-07-03-87

  5. Forskrift om matinformasjon til forbrukerne. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-11-28-1497?q=matinformasjon

  6. Matvaretabellen 2020. Mattilsynet. www.matvaretabellen.no