Kreft i Norge 2020: Hvor stor rolle spiller kost og livsstil?

Karianne Svendsen

Postdoktor ved Analyse- og forskningsseksjonen ved Registeravdelingen, Kreftregisteret og medlem av redaksjonen i NTFE

Markus Knudsen

Postdoktor ved Tarmscreeningseksjonen, Kreftregisteret

Paula Berstad

Forsker ved Tarmscreeningseksjonen, Kreftregisteret

Giske Ursin

Direktø, Kreftregisteret

Inger Kristin Larsen

Forsker ved Analyse og forskningsseksjonen ved Registeravdelingen, Kreftregisteret og redaktør for Cancer in Norway

Ane Sørlie Kværner

Postdoktor ved Tarmscreeningseksjonen, Kreftregisteret og redaktør i NTFE

Verdens helseorganisasjon estimerer at mellom 30 og 50% av alle nye krefttilfeller kunne vært forebygget. Et sunt kosthold, fysisk aktivitet, opprettholdelse av en normal kroppsvekt og å unngå å røyke, spiller en sentral rolle i forebyggingen. Nylig ble «Cancer in Norway» - en årlig rapport over norske kreftdata, publisert av Kreftregisteret. I denne artikkelen gir vi deg et innblikk i utbredelsen av våre mest hyppige kreftformer og sammenhengen med kosthold og livsstilsfaktorer.

Kreft i Norge 2020

Kreftregisteret gir hvert år ut rapporten “Cancer in Norway” som viser krefttallene for foregående år. I årets utgave kan vi lese at de vanligste kreftformene i 2020 var prostatakreft for menn med 5030 nye tilfeller, og brystkreft for kvinner med 3424 nye tilfeller (1). Det er mange forhold som kan påvirke krefttallene fra år til år. For å si noe om endringer over tid kan det derfor være hensiktsmessig å se på utviklingen over en lengre tidsperiode fremfor fra et år til et annet. Et aktuelt eksempel på dette er tallene for brystkreft i 2020 hvor det var en klar nedgang i antall tilfeller sammenlignet med foregående år. Det har sammenheng med at det var en stopp i det nasjonale screeningprogrammet i forbindelse med covid-19, som igjen medførte færre diagnostiserte tilfeller blant kvinner i aldersgruppen 50-59 år (2). Når man ser på tallene over en femårsperiode ser vi likevel at det har vært en økning i antall brystkrefttilfeller (aldersjusterte insidensrater) i perioden 2016-20 sammenlignet med 2011-15 (Figur 1). For den hyppigste kreftformen hos menn, prostatakreft, ser vi derimot at den aldersjusterte insidensen har gått ned den siste femårsperioden (1). Slår vi sammen ikke-melanom og melanom hudkreft, ser vi at dette er den nest hyppigste kreftformen for både menn og kvinner (Figur 1). Den aldersjusterte insidensen for hudkreft har økt i perioden 2016-20 sammenlignet med 2011-15 for begge kjønn. Den tredje hyppigste kreftformen for menn og kvinner er tarmkreft, som inkluderer kreftsykdom utgått fra både tykk og endetarmen (Figur 1). Utviklingstrekkene er noe forskjellige for de to undergruppene av tarmkreft. For tykktarmskreft har den aldersjusterte insidensraten vært mer eller mindre stabil de siste årene for kvinner, mens man for menn har sett en svak nedgang. For endetarmskreft har det vært en nedgang i den aldersjusterte insidensraten for begge kjønn.

Siden røykeloven ble innført i 2004 har andelen røykere i Norge stupt. Røyking er den viktigste risikofaktoren for lungekreft. Blant menn ses en nedgang i ratene av nye lungekrefttilfeller fra perioden 2011-15 til 2016-20 (Figur 1). Hos kvinner fortsetter derimot insidensraten å øke, selv om ferske tall fra 2020 kan tyde på at denne uheldige utviklingen er i ferd med å snu. Det gjenstår imidlertid å se om dette gjenspeiler reelle endringer i insidensrate eller simpelthen er et resultat av naturlig variasjon (1). 

Figur 1. De hyppigste kreftformene i Norge i perioden 2016-2020 for kvinner og menn. Mens søylene i diagrammet indikerer hyppighet av kreftformen i prosent av antall nye tilfeller, indikerer de dreide firkantene kumulativ kreftrisiko innen fylte 80 år. Pilene for trend indikerer endring i aldersjusterte insidensrater fra perioden 2011-15 til 2016-20. For enkelhets skyld har vi valgt å slå sammen følgende kreftformer: Hudkreft; ikke-melanom hudkreft og melanom, tarmkreft; tykk- og endetarmskreft og blærekreft; kreft i blære, nyrebekken og urinleder. De to trendpilene for tarmkreft indikerer utviklingen i insidensrater for henholdsvis tykk- og endetarmskreft. Figuren er inspirert av illustrasjoner fra Cancer in Norway 2020 (1).

Sammenheng med kost og livsstil 

World Cancer Research Fund (WCRF) og American Institute for Cancer Research (AICR) har gjennom en årrekke sammenstilt forskning på sammenhengen mellom kost- og livsstilsfaktorer og risiko for ulike kreftsykdommer. I oppsummeringen av forskningen utvikler de evidensmatriser hvor de rangerer de ulike kost- og livsstilsfaktorene etter hvor sannsynlig en økt eller redusert risiko for sykdom er (3). 

I Figur 2 har vi forenklet fremstillingen fra den tredje og foreløpig siste rapporten fra WCRF/AICR (2018) ved å vise kun kost- og livsstilsfaktorer hvor det foreligger sterk evidens for en sammenheng med våre hyppigste kreftformer. Som man kan se av figuren er det stor variasjon i hvilken rolle de ulike kost- og livsstilsfaktorene spiller for hver enkelt kreftform. Likevel finnes det noen fellesnevnere. Overvekt og fedme, samt fysisk aktivitet, er de modifiserbare risikofaktorene som har sammenheng med flest kreftformer. Risikoen for å få prostatakreft, postmenopausal brystkreft, tarmkreft og livmorkreft øker alle med overvekt og fedme, mens fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft i bryst, tarm og livmor. Faktisk er forhøyet kroppsvekt den eneste sikre modifiserbare risikofaktoren for prostatakreft som vi kjenner til per i dag (3, 4). Av kostholdsfaktorer er et høyt alkoholinntak den faktoren som er assosiert med flest kreftformer (3). Figur 2 viser også noen sammenhenger som for mange kanskje er mindre kjente, slik som sammenhengen mellom betakarotentilskudd og økt risiko for lungekreft (3). Dette er det nok mange reality-deltagere som burde bli opplyst om! Ser vi på risikofaktorene under ett, er det brystkreft og tarmkreft som er forbundet med flest kost- og livsstilsfaktorer (3). 

Figur 2. Beskyttelses- og risikofaktorer for de hyppigste kreftformene i Norge. Figuren viser de faktorene hvor sammenhengen har vist seg å være sannsynlig eller overbevisende. Rødfargede ruter indikerer økt risiko, grønnfargede redusert risiko. For enkelhets skyld har vi valgt å slå sammen følgende kreftformer: Hudkreft; ikke-melanom hudkreft og melanom, tarmkreft; tykk- og endetarmskreft og blærekreft; kreft i blære, nyrebekken og urinleder. Sammenhengen med kost- og livsstilsfaktorer kan variere noe for de ulike undergruppene av kreft. Figuren er inspirert av en større matrise for kost- og livsstilsrelaterte risikofaktorer utarbeidet av WCRF og AICR (3). GL: Glykemisk belastning. 

Brystkreft og vekt-paradokset

Hormonelle faktorer spiller en viktig rolle i utviklingen av brystkreft. Derfor skiller man gjerne mellom pre- og postmenopausal (rundt 55 års alder) brystkreft. De fleste tilfeller av brystkreft forekommer i postmenopausal alder etter at nivåene av østrogen og progesteron i blodet har falt (1, 4). De som studerer Figur 2nøye vil se at vektoppgang og fedme har motsatt virkning på brystkreftrisiko i pre- og postmenopausal alder. I følge samleanalyser fra WCRF/AICR er høyere kroppsmasseindeks (KMI) eller midjemål forbundet med redusert risiko for premenopausal brystkreft, mens det øker risikoen for postmenopausal brystkreft (3,4). Grunnen til dette “vekt-paradokset” er ikke fullstendig klarlagt, men kan muligens forklares med at overvekt i ung alder er forbundet med fravær av eggløsning og hormonelle forstyrrelser som knyttes til lavere risiko for brystkreft. I postmenopausal alder vil imidlertid østrogen dannes i perifert fettvev, og dermed bidra til økt østrogennivå i blodet, som igjen øker risikoen for brystkreft (4). Foruten et høyt alkoholinntak, som kan gi noe økt risiko for både pre- og postmenopausal brystkreft risiko, har ingen kostholdsfaktorer en sterk sammenheng med brystkreftrisiko. Fysisk aktivitet reduserer risikoen for både pre- og postmenopausal brystkreft (3). 

Tarmkreft – stort potensial for forebygging 

Bortsett fra lungekreft, hvor røyking står i en særposisjon, er tarmkreft trolig den kreftformen hvor forebyggingspotensialet er størst. Det har blitt anslått at litt i overkant av 50% av alle tarmkrefttilfeller kunne vært forebygget gjennom sunne levevaner (5). At kost og livsstil spiller en stor rolle for denne kreftformen fremkommer også tydelig av Figur 2 som viser sammenhenger for nærmest alle risikofaktorene. For å redusere tarmkreftrisikoen anbefales det å ikke røyke, unngå eller begrense inntaket av alkohol, ha en normal kroppsvekt, være i fysisk aktivitet og ha et kosthold med mye fullkorn og fiber og lite rødt- og bearbeidet kjøtt. Å inkludere melk- og meieriprodukter i kosten ser også ut til å virke beskyttende (3). 

Diskusjon

Tidlig diagnostisering redder liv!

Vi kan ikke skrive om kreftutviklingen i Norge uten å nevne de nasjonale screeningprogrammene. I dag finnes det nasjonale screeningprogrammer for brystkreft for kvinner i alderen 50–69 år (mammografiprogrammet) og livmorhalskreft for kvinner i alderen 25-69 år (livmorhalsprogrammet). I løpet av 2022 vil vi også få et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft for kvinner og menn fra fylte 55 år. Med innføringen av tarmscreeningprogrammet vil vi screene for to av de hyppigste kreftformene for menn og kvinner i Norge. Målet med screeningprogrammene er å oppdage kreftsykdom, eller forstadier til kreftsykdom på et tidlig tidspunkt hvor behandlingsutsiktene er best (1, 2, 6). Tiden vil vise om det også vil bli nasjonale screeningprogrammer for andre store kreftformer i Norge slik som prostatakreft og lungekreft. 

Hvor stor rolle spiller kost og livsstil i 2020? 

Heldigvis vil i dag over 90% av alle kvinner overleve (definert som fem års relativ overlevelse) en brystkreftdiagnose, over 95% av alle menn overleve en prostatakreftdiagnose og omkring 70% av begge kjønn overleve en tarmkreftdiagnose (1,6). Den høye overlevelsen av disse kreftsykdommene skyldes i hovedsak tidlig diagnostisering og bedret behandling. Overlevelsen er imidlertid ikke like høy for alle kreftformene. Til tross for bedre behandling er fremdeles overlevelsen av lungekreft svært lav; i perioden 2016-20 var overlevelsen av lungekreft kun 25% for menn og 31% for kvinner. Dette gjør lungekreft til en kreftsykdom det er spesielt viktig å forebygge. Heldigvis er forebyggingspotensialet antakeligvis også det største for denne kreftformen: det er anslått at over 80% av lungekrefttilfellene kunne vært unngått dersom man ikke hadde røyket (6).

Selv om det forebyggende potensiale for de øvrige kost- og livsstilsfaktorene ikke kan sies å være like stort som for røyking og lungekreft, vil summen av de ulike kost- og livsstilsfaktorene kunne utgjøre en stor forskjell for å forebygge kreft (3). Derfor anbefaler WCRF/AICR å ha et overordnet sunt kosthold med lite hurtigmat og prosesserte matvarer med en høy andel fett, stivelse og sukker, lite rødt- og prosessert kjøtt, samt sukkerholdig drikke og alkohol, men desto mer frukt, grønt, bønner og helkorn. Videre anbefaler WCRF/AICR å være i fysisk aktivitet, ha en normal kroppsvekt, amme om man kan og å unngå å bruke kosttilskudd, såfremt man ikke har noen påviste mangler (3). Slike råd, i tillegg til rådet om å ikke røyke er i hovedtrekk de samme for forebygging av alle sykdommer som er relatert til livsstil, noe som understreker viktigheten av å leve i tråd med nasjonale kost- og livsstilsråd. I tillegg er det mye som tyder på at sunne levevaner kan påvirke sykelighet og dødelighet etter en kreftsykdom (7), samt livskvalitet og risiko for å få bivirkninger av behandlingen (8, 9, 10, 11). Her er det likevel behov for mer forskning før man kan komme med konkrete anbefalinger. Enn så lenge oppfordres derfor kreftoverlevere til å følge de samme rådene som gis for å forebygge kreftsykdom (12).

I Nasjonal kreftstrategi 2018–2022 Leve med kreft står det at Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging (13). Skal vi nå dette målet må derfor kosthold og livsstil løftes enda høyere på den politiske agendaen, og det må i større grad enn i dag gjennomføres tiltak for å bedre levevaner i befolkningen. 

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.

Referanser 

  1. Cancer Registry of Norway. Cancer in Norway 2020 – Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway Oslo: Cancer Registry of ­Norway; 2021.

  2. Kreftregisteret. Årsrapport 2020 med resultater og forbedringstiltak fra Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft. Oslo: Kreftregisteret; 2021

  3. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Diet, nutrition, physical activity and cancer: a Global Perspective. Continious Update Project Expert Report 2018. Tilgjengelig fra dietandcancerreport.org og: https://www.wcrf.org/wp-content/uploads/2021/01/CUP-Strong-Evidence-Matrix.pdf

  4. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (AICR). Continuous Update Project Expert Report 2018. Diet, nutrition and physical activity: Energy balance and body fatness. Tilgjengelig fra dietandcancerreport.org 

  5. Islami F, Sauer AG, Miller KD, et al. Proportion and number of cancer cases and deaths attributable to potentially modifiable risk factors in the United States. CA Cancer J Clin 2018; 68:31-54.

  6. Kreftregisteret. Kreft i Norge- hva sier tallene? Oslo: Kreftregisteret; 2021.

  7. Solans M, Chan DSM, Mitrou P, et al. A systematic review and meta-analysis of the 2007 WCRF/AICR score in relation to cancer-related health outcomes. Ann Oncol. 2020 Mar;31(3):352-368. 

  8. Kenkhuis MF, van der Linden BWA, Breedveld-Peters JJ et al. Associations of the dietary World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (WCRF/AICR) recommendations with patient-reported outcomes in colorectal cancer survivors 2-10 years post-diagnosis: a cross-sectional analysis. Br J Nutr. 2021 May 28;125(10):1188-1200. 

  9. van Veen MR, Mols F, Bours MJL et al. Adherence to the World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research recommendations for cancer prevention is associated with better health-related quality of life among long-term colorectal cancer survivors: results of the PROFILES registry. Support Care Cancer. 2019 Dec;27(12):4565-4574. 

  10. Ho M, Ho JWC, Fong DYT, et al. Effects of dietary and physical activity interventions on generic and cancer-specific health-related quality of life, anxiety, and depression in colorectal cancer survivors: a randomized controlled trial. J Cancer Surviv. 2020 Aug; 14(4):424-433. 

  11. Breedveld-Peters JJL, Koole JL, Müller-Schulte E, et al. Colorectal cancers survivors’ adherence to lifestyle recommendations and cross-sectional associations with health-related quality of life. Br J Nutr. 2018 Jul;120(2):188-197. 

  12. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Survivors of breast and other cancers. Continious Update Project; 2018.

  13. Helse- og omsorgsdepartementet. Leve med kreft. Nasjonal kreftstrategi (2018–2022). Oslo: Helse og Omsorgsdepartementet; 2018.