Høstseminar NFE

Ultraprosessert mat – ny og nyttig forståelse av ernæring?

Anthea Van Parys

Master i biomedisin og stipendiat v/UiB

Helene Dahl

Klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat v/UiB

Årets høstseminar arrangert av NFE omhandlet ultra-prosessert mat. Et kort referat følger her.

Seminaret ble innledet av Anne Lene Løvhaug fra NFE og Oslo Met, som introduserte ulike definisjoner av ultraprosessert mat (ultraprocessed foods, UPF), deriblant NOVA-klassifiseringen, som ble hyppig referert til gjennom seminaret.

Første foredragsholder var Filippa Juul fra NY University School of Global Public Health, som snakket om UPF og sammenheng med kronisk sykdom. Man ser et økt inntak av UPF i verden, og studier har funnet sammenhenger mellom økt inntak av UPF og vektoppgang, overvekt og fedme. Man har også funnet sammenhenger med kardiovaskulær sykdom og død. Studiene som er gjennomført er stort sett observasjonsstudier, og det gjenstår å undersøke disse sammenhengene nærmere i prospektive studier, samt i subgrupper av populasjonen. I tillegg trengs det mer målrettet innsamling av kostdata, med fokus på nettopp UPF.

Marit Kolby fra Oslo Nye Høyskole holdt neste foredrag, som omhandlet hvilke mekanismer som kobler UPF til negative helseeffekter. Tre mulige mekanismer ble presentert: 1) UPF består stort sett av acellulære komponenter, noe som gjør at næringsstoffene blir raskere absorbert, og tarmens mikrobiota kan påvirkes. 2) Biologisk aktive komponenter slik som f.eks. fiber og fytokjemikalier, blir fjernet i prosessen ved å produsere UPF. 3) Tilsetningsstoffer i UPF kan endre genuttrykket til mikrobiota i tarm, noe som kan medføre negative helseeffekter.

Neste foredragsholder, Kees de Graaf fra Wageningen University and Research, har gjennomført studier på hvilke faktorer ved et måltid som fører til økt energiinntak. I den første studien fant de at mat med myk tekstur var assosiert med økt energiinntak, sammenliknet med hard mat. I den andre studien fant de at jo fortere maten ble spist, jo mer energi ble inntatt, uavhengig av prossesseringsgrad. De Graaf konkluderte foredraget med å si at UPF var kanskje ikke årsaken til overvekt og fedme, men et verktøy, et verktøy som også kan brukes til å sikre mat til en voksende befolkning.

Marie Michaelsen Bjøntegaard presenterte resultater fra sin masteroppgave i samfunnsernæring fra OsloMet. Hun hadde undersøkt hvor stor andel UPF nordmenn kjøpte i 2013 og 2019. I 2013 var 46% av innkjøpene UPF, mens 47% i 2019, altså ganske likt. Vi handler mer brus og mindre melk, mens de geografiske forskjellene er små. Maten ble klassifisert etter NOVA og kvantifisert etter totalomsetning i kr.

Vi fikk innsikt i hvor norsk forbrukere tenker om UPF fra Paula Varela-Tomasco fra Nofima. Hun presenterte resultater fra en undersøkelse gjennomført blant 1015 norske forbrukere fra hele landet. Her ble det blant annet spurt om hvilke ord og matvarer forbrukerne tenke på når de hørte “ultraprosessert mat”. I tillegg ble de bedt om å sortere matvarer fra mest til minst prosessert, for å undersøke norske forbrukeres kunnskap. Undersøkelsen viste at det er en viss usikkerhet blant befolkningen om hva UPF er og at det generelt er ansett som usunt. I tillegg, ble plantebasert mat ofte sett som ultraprosessert.

Videre fikk vi et foredrag fra Kirsti Wettre Brønner fra Tine, som ga oss matvareindustriens perspektiv på UPF og mulige dilemmaer med NOVA klassifiseringen. Alle meieriprodukter som er tilsatt smak/aroma havner automatisk i NOVA gruppe 4, altså UPF, uavhengig av type tilsetningsstoff. Det ble trukket frem som et tankekors at det ikke differensieres på hvilke tilsetningsstoffer som klassifiserer for hvilke grupper i NOVA. Melk og meieriprodukter som regnes som UPF etter NOVA ble trukket fram som eksempler på matvarer gode kilder til næringsstoffer som protein, kalsium og jod, og er eksempler på at UPF ikke nødvendigvis bare er negativt.

Karoline Lyngstad Skjerve presenterte sine funn fra sin masteroppgave fra NMBU, hvor hun undersøkte cellestrukturen i ulike matvarer før og etter prosessering. Potet ble brukt som et eksempel her, og man så at økt grad av bearbeiding medførte økt grad av ruptur av cellevegger og generell celleødeleggelse. Man så også en positiv sammenheng mellom prosesseringsgrad og glykemisk indeks.

Siri Solberg fra Matvalget presenterte det pågående prosjektet de hadde i videregående skoler i Viken fylkeskommune. Her arbeidet de med å kartlegge innkjøp i skolekantiner, samt med å undersøke hvordan man kunne bidra til sunnere offentlige måltider gjennom råvarer. En tidligere høy andel UPF i kantinen ved prosjektskolen Ål ble erstattet høsten 2021 med nesten bare råvarer, som ble tilberedt som et gratis frokost- og lunsjmåltid til alle de 250 elevene. Utvalget i kantinen er nå mer i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, og effekten på elevenes inntak og kantinedriften skal evalueres etter prosjektets slutt.

Helle Margrete Meltzer fra FHI avrundet seminaret med en overordnet refleksjon på UPF. Vi har alltid prosessert mat på en eller annen måte, og trenger nok dette også i fremtiden hvis vi vil ha nok, sunn og trygg mat, men hvordan skal vi gjøre dette? Det finnes både positive og negative sider ved UPF, og utfordringen som ligger foran oss er å navigere rett, slik at vi havner mest mulig på den positiv siden; nok mat til alle, mat som holde lenge, mindre matsvinn og bedre sammensetning, som vil være bra for oss og kloden. Hvis vi klarer å utnytte UPF rett vil dette være til vår fordel.

Takk for et fint og spennende seminar, hvor flere aspekter ved UPF ble belyst og diskutert!