Systematiske kunnskapsoppsummeringer i Nordic Nutrition Recommendations (NNR) 2022

Erik Arnesen

Disse temaene er valgt ut for de kommende NNR 2022.

Som prosjektsekretær Anne Høyer skrev i nr. 2 av NTFE, skal flere nye systematiske kunnskapsoppsummeringer (systematic reviews) utarbeides for oppdateringen av de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2022). I dag er de fleste lands anbefalinger basert på allerede publiserte oversiktsartikler og metaanalyser, men å gjennomføre egne, nye («de novo») kunnskapsoppsummeringer er fortsatt sjelden i internasjonal sammenheng, da det er en svært ressurskrevende prosess. Hvorfor det er nødvendig å gjøre i NNR2022 er beskrevet i to artikler fra 2020:

– Christensen, JC et al. The Nordic Nutrition Recommendations 2022 - structure and rationale of qualified systematic reviews. Food & Nutrition Research, 2020;64:4402.

– Arnesen, EK et al. The Nordic Nutrition Recommendations 2022 - structure and rationale of qualified systematic reviews. Food & Nutrition Research, 2020;64:4403.

Metodene for gjennomføringen av kunnskapsoppsummeringer for NNR2022 er nærmere beskrevet i artikkelen The Nordic Nutrition Recommendations 2022 – handbook for qualified systematic reviews (Food & Nutrition Research, 2020;64:4404). Disse er basert på rådende, anerkjente anbefalinger fra blant annet Cochrane Collaboration og det amerikanske Agency for Healthcare Research and Quality.

I løpet av 2020 ble det etablert et Systematic Review Centre (SR Centre), en tverrfaglig gruppe fra de nordiske landene (Norge, Sverige, Finland og Island), som utfører dette arbeidet. Gruppen har åtte medlemmer, inkludert undertegnede, og ledes av professor Agneta Åkesson, professor i ernæringsepidemiologi ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Temaene for de kunnskapsoppsummeringene ble valgt ut av NNR2022-komiteen, etter metoder som er beskrevet i den nye artikkelen The Nordic Nutrition Recommendations 2022 – Prioritization of topics for de novo systematic reviews (Food & Nutrition Research, 2021;65:7828). Som tidligere nevnt av Anne Høyer i nr. 2, var temaene med høyest prioritet

  • Inntak av protein hos barn opptil 5 år og vekst og risiko for fedme og diabetes type 2

  • Inntak av bønner/linser og kardiovaskulær sykdom og diabetes type 2

  • Inntak av planteprotein vs. animalsk protein hos voksne og kardiovaskulær sykdom og diabetes type 2

  • Inntak av vitamin B12 og vitamin B12 status hos sårbare grupper

  • Fettkvalitet og mental helse hos eldre

Senere ble også følgende temaer bestemt:

  • Inntak av hvitt kjøtt (fjærfe) og risiko for død, kardiovaskulær sykdom og diabetes type 2

  • Inntak av omega-3-tilskudd hos mor og barn og risiko for astma og allergier hos barnet

  • Inntak av nøtter/frø og risiko for kardiovaskulær sykdom og diabetes type 2

  • Inntak av kostfiber og effekt på tarmfunksjon, energi- og næringsstofftilgjengelighet hos barn

De fullstendige forskningsspørsmålene er oppgitt i ovennevnte artikkel, og protokoller for alle er publisert i databasen PROSPERO (https://www.crd.york.ac.uk/prospero/). Hver kunnskapsoppsummering blir fagfellevurdert og publisert i forkant av NNR2022.

Arbeidet med selve kunnskapsoppsummeringene skjer uavhengig av NNR2022-komiteen og forfatterne av de enkelte kapitlene i NNR. De endelige anbefalingene vil med andre ord ikke bare være basert på de nye kunnskapsoppsummeringene, men også på tidligere publikasjoner og ekspertise.