Energikompensasjon fra fysisk aktivitet hos mennesker med ulik kroppssammensetning

Martin Norum

MSc Idrettsernæring og ISSN Sports Nutritionist, redaksjonsmedlem

Kunnskap om interaksjoner mellom energiinntak- og forbruk og hvordan dette påvirker energibalansen er svært viktig. Mange lands helsemyndigheter anbefaler befolkningen å øke mengden fysisk aktivitet – naturligvis i hovedsak som følge av helseeffektene dette gir, men også delvis for å øke totalt energiforbruk og dermed kontrollere vektøkning eller fremme tap av fettmasse for de som er i behov av dette. Med slike generelle anbefalinger følger imidlertid ofte et premiss om at energikostnaden fra fysisk aktivitet er additiv til det basale energiforbruket. Følgelig skulle man tro at en person som øker energiforbruket med X antall kilokalorier fra aktivitet, kan legge til denne mengden på toppen av det estimerte energiforbruket hvilemetabolismen utgjør. Stemmer premisset? Mye tyder på at denne tankegangen er for enkel

En ny artikkel som analyserte data fra 1750 voksne mennesker fra The IAEA Doubly Labelled Water (DLW) Database, undersøkte hvordan fysisk aktivitet påvirker det daglige totale energiforbruket og hvordan påvirkningen av fysisk aktivitet ledet til ulike nivåer av kompensasjoner mellom individer. Kompensasjonen ble utgjort av en reduksjon i energiforbruk fra basalmetabolismen. En typisk energikompensasjon for fysisk aktivitet fra et normalt menneske, var så mye som 28%. I praksis betyr dette at kun 72% av den ekstra energien som forbrukes kan regnes med i det totale daglige energiforbruket, og er et eksempel på hvor dynamisk energibalansen er. Videre fant forskerne store forskjeller i grad av kompensering avhengig av kroppssammensetning. De som tilhører 90. persentil kompenserte nemlig vekk 49% av energikostnaden, hvilket gjør at kun halvparten av energiforbruket fra aktiviteten kan tillegges «energiregnskapet». Det er usikkert om mennesker med større fettmasse er predisponert for å øke fettmassen ytterligere fordi de har en sterkere energikompensasjon i utgangspunktet, eller om det skyldes at de kompenserer kraftigere i takt med at fettmassen stiger.

Funnet fra studien er både teoretisk og praktisk veldig nyttig, og kan forklare hvorfor det i mange eksempler ikke skjer en vektreduksjon som samsvarer med hva enkle teoretiske regnestykker tilsier at burde skje. Typiske anbefalinger om et daglig energiunderskudd på 500–600 kcal gjennom fysisk aktivitet/trening og kostendringer, tar ikke hensyn til variasjonen i energikompensasjoner mellom mennesker med ulike nivåer av fettmasse, hvilket tydelig ble vist i denne studien. Den viser at ikke alle individer er like hva gjelder hvordan energiforbruket blir budsjettert, og at overvektige og de med fedme er rammet av mekanismer som vanskeliggjør å redusere kroppsvekten over tid.

Hva skyldes kompenseringen?

Denne meget interessante nye kunnskapen føyer seg inn i rekken av oppdagelser om den komplekse og dynamiske energibalansen. Hva som faktisk driver mønstrene man her har observert, er foreløpig uklart. Det spekuleres blant annet i hvorvidt overvektige øker energiinntaket som respons til økt energiforbruk fra fysisk aktivitet mindre enn andre grupper, slik som normalvektige. Dette kan i så fall medføre at de har en lavere energimengde til å drive andre fysiologiske funksjoner, og dermed lede til en kompensasjon/reduksjon i det basale energiforbruket. Her trengs det forskning på mekanismene i spill, hvilket forskerne omtaler som neste steg. Vi har for øvrig tidligere omtalt fenomenet energiutskillelse – en annen fascinerende variabel som er på energiinntak-siden av energibalanse-ligningen.

Referanser:

  1. Careau V, Halsey LG, Pontzer H, et al. Energy compensation and adiposity in humans. Current Biology. 2021;31(20)