Nytt fra Norsk ernæringsforskning

Vegard Lysne

Redaksjonsmedlem

Endringer i inntaket av energidrikk blant unge

Energidrikker har fått mye oppmerksomhet, og spesielt fordi inntaket blant unge er økende. I perioden 2017 til 2019 gjennomførte Siri Kaldenbach og kollegaer ved Sykehuset Innlandet en årlig, nettbasert, landsdekkende tverrsnittsundersøkelse blant norske ungdommer, hvor de ville kartlegge deres inntak av energidrikker (1). I 2017 ble henholdsvis 3,3% av jenter og 9,8% av gutter kategorisert som storkonsumenter, definert som inntak mer enn 4 ganger per uke. Disse tallene økte til 4,9% og 11,5% i 2019 (en økning på 46% og 12%) noe som tyder på at det økende salget av energidrikker i Norge delvis kan forklares av økende inntak blant barn og unge, og at selv om inntaket per nå er høyere blant guttene så er økningen større hos jentene som dermed tar innpå.

Matinntaket hos barn og sammenhengen med fremtidig kroppsvekt

Det er godt etablert at kostholdet tidlig i livet spiller en stor rolle for fremtidig helse, men denne kunnskapen kommer hovedsakelig fra tverrsnittsstudier. Line Marlene Nylund Sørensen og kollegaer ved NMBU benyttet data fra mor-, far- og barneundersøkelsen (MoBa) til å evaluere kostholdskvaliteten hos norske 3- og 7-åringer og sammenhengen med senere overvekt (2). Totalt hadde de data på over 50 000 barn, hvorav en tredjedel skåret høyt på etterlevelse til middelhavsdiett, og etterlevelses til matvarebaserte kostråd ved 3 år korrelerte med etterlevelsen ved 7 års alder, og denne var positivt korrelert med mors kostholdskvalitet og negativt korrelert med skjermbruk. Høyere etterlevelse til kostråd ved 3 års alder var assosiert med lavere risiko for overvekt når barna ble 8 år.

Kolininntaket i den norske befolkningen

Kolin er et essensielt næringsstoff, og inngår i mange fysiologiske funksjoner, deriblant i enkarbon- og lipidmetabolismen. I dag inngår kolin ikke i de nordiske kostrådene, men vil inkluderes i neste versjon. Inntaket av kolin i Norge er foreløpig ikke kartlagt, noe Anthea Van Parys og medarbeidere ved Universitetet i Bergen ønsket å bidra til (3). Ved hjelp av data fra helseundersøkelsene i Hordaland (HUSK), estimerte de inntaket av kolin, hvilke matvarer som i størst grad bidro, og hvordan inntaket av ulike kolinformer var assosiert med sirkulerende biomarkører fra enkarbon- og lipidmetabolismen. Det energijusterte gjennomsnittsinntaket ble estimert til 260 mg/dag, noe som er under EFSA sitt anslåtte tilstrekkelige inntak som er satt til 400 mg/dag. Kolin ble hovedsakelig inntatt i form av fosfatidylkolin, og de matvarene som i størst grad bidro var egg, melk, poteter og bladgrønnsaker. Kolininntaket var assosiert med flere markører fra enkarbonmetabolismen, men i mindre grad med sirkulerende lipider.

Surrogatmarkører for relativ energimangel hos norske toppidrettsutøvere

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Relativ energimangel (Relative Energy Deficiency in sport, RED-S) er et relativt nytt konsept som har fått stor oppmerksomhet innen idrettsernæringsfeltet. Dette beskriver en reduksjon i flere fysiologiske funksjoner som følge av lav energitilgjengelighet, inkludert hormonelle endringer, reduser reproduktiv helse, dårligere beinhelse og økt risiko for kardiovaskulær sykdom. Forekomsten av RED-S hos mannlige toppidrettsutøvere er dårligere kartlagt, og Thomas Stenqvist og kollegaer ved Universitetet i Agder gjennomførte derfor en studie av 44 mannlige idrettsutøvere på olympisk nivå (4). Blant flere av disse observerte de tilstedeværelse av surrogatmarkører for RED-S (f.eks. lavt testosteron, økt kortisol, forhøyet LDL-kolesterol). Denne studien viser at RED-S også forekommer hos mannlige utøvere, og at screening av denne utøvergruppen derfor er viktig for å kunne oppdage dette tidlig og tilby behandling.

Næringsinnholdet i norsk oppdrettslaks

Oppdrettslaks er en av de raskest voksende næringene, og får dermed en større og større plass på tallerkenen vår. Samtidig har et økende fokus på bærekraft og begrenset tilgang på marine råstoffer gjort at forsammensetningen gradvis har endret seg til å bli mer plantebasert. Det sies at vi blir det vi spiser, og dette gjelder også for oppdrettslaksen. Amalie Moxness Reksten og kollegaer ved Havforskningsinstituttet i Bergen har kartlagt hvordan næringsinnholdet i oppdrettslaksen har endret seg siden 2005 (5). Som ventet finner de en økning i innholdet av de vegetabilske flerumettede fettsyrene, og en reduksjon i de marine langkjedede omega-3-fettsyrene over tid. Likevel påpeker de at oppdrettslaksen er en betydelig kilde til disse fettsyrene, i tillegg til å være en god kilde til flere andre næringsstoffer som protein, selen, vitamin B12 og vitamin D3, og derfor fortsatt kan regnes som en god og sunn matvare.

Inulin og appetitt hos pasienter med diabetes type 2

Overvekt og fedme er tett knyttet til risikoen for diabetes type 2. For pasientene er vekttap en sentral del av behandlingen, og kan potensielt føre til remisjon. Vekttap er imidlertid vanskelig å få til, da det finnes mange strategier å velge blant som alle i gjennomsnitt har en begrenset suksessrate. Eline Birkeland og kollegaer ved Universitetet i Oslo gjennomførte en randomisert overkrysningsstudie hvor de undersøkte hvorvidt inntak av prebiotisk fiber (inulin) kunne påvirke appetitthormoner, sultfølelse og energiinntak hos pasienter med diabetes type 2 (6). Det viste seg at intervensjonen ikke hadde noen effekt på de undersøkte parameterne, og forfatterne konkluderte med at dette nok ikke har potensial til å bidra i behandlingen av denne pasientgruppen.

Referanser:

  1. Kaldenbach S, Strand TA, Solvik BS, Holten-Andersen M. Social determinants and changes in energy drink consumption among adolescents in Norway, 2017-2019: A cross-sectional study. BMJ Open. 2021 Aug 20;11(8).

  2. Sørensen LMN, Aamodt G, Brantsæter AL, Meltzer HM, Papadopoulou E. Diet quality of Norwegian children at 3 and 7 years: changes, predictors and longitudinal association with weight. Int J Obes. 2021;

  3. Van Parys A, Brække MS, Karlsson T, Vinknes KJ, Tell GS, Haugsgjerd TR, et al. Assessment of Dietary Choline Intake, Contributing Food Items and Associations with One-carbon and Lipid Metabolites in Middle-aged and Elderly Adults: The Hordaland Health Study. J Nutr. 2021 Oct 13;

  4. Stenqvist TB, Melin AK, Garthe I, Slater G, Paulsen G, Iraki J, et al. Prevalence of Surrogate Markers of Relative Energy Deficiency in Male Norwegian Olympic-Level Athletes. Int J Sport Nutr Exerc Metab. 2021 Sep 6;31(6):497–506.

  5. Moxness Reksten A, Ho QT, Nøstbakken OJ, Wik Markhus M, Kjellevold M, Bøkevoll A, et al. Temporal variations in the nutrient content of Norwegian farmed Atlantic salmon (Salmo salar), 2005–2020. Food Chem. 2022 Mar;373:131445.

  6. Birkeland E, Gharagozlian S, Birkeland KI, Holm OKS, Thorsby PM, Aas AM. Effect of inulin-type fructans on appetite in patients with type 2 diabetes: A randomised controlled crossover trial. J Nutr Sci. 2021 Sep 10;10.