2021 - Det internasjonale året for frukt og grønnsaker - med fokus på Norge.

Bente Øvrebø

Ph.D.-stipendiat ved Universitetet i Agder.

De forente nasjoner (FN) har deklarert året 2021 som det internasjonale året for frukt og grønnsaker (1-2). Hensikten er å fremheve helse- og ernæringsrelaterte fordeler ved inntak av frukt og grønnsaker. Året er også ment som et utgangspunkt for å øke tiltak som styrker rollen til småbruk og familiegårder i bærekraftig jordbruk og produksjon, samt øke fokus på mattap og matsvinn i forsynings- og verdikjedene. Året er direkte knyttet til noen av FNs bærekraftsmål (les mer om FNs satsning på deres nettside), og har dannet grunnlag for en global handlingsplan hvor omtalte aktiviteter har som hensikt å skape handling i form av å øke støtte og bevissthet; utvikle og dele kunnskap; utforme politikk; og utvide kapasitet og utdanning (3,4). En rekke spesifikke aktiviteter er foreslått innunder de fire punktene i handlingsplanen. Denne artikkelen vil omtale frukt og grønnsaksinntak i et norsk perspektiv.

Frukt, grønnsaker og helsefordeler

Selv om man kanskje ikke kan si at all frukt og grønnsaker enkeltvis har en bevist positiv helseeffekt, anbefales frukt og grønnsaker i all hovedsak fordi de er energifattige og næringstette matvarer (5-8). Generelt har frukt og grønnsaker lite energi, og er gode kilder til fiber, vitaminer, mineraler, antioksidanter og fytokjemikalier (6-7). Et høyt inntak av frukt og grønnsaker er assosiert med lavere risiko for hypertensjon, overvekt og fedme, og for en rekke ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, visse typer kreft og diabetes type 2 (9-16). Frukt og grønnsaksinntak er også inverst assosiert med dødelighet (17-18). Jevnt over er det enighet om å fremme frukt, bær og grønnsaker som en viktig del av et sunt kosthold. Anne-Berit Wold fra NMBU har likevel kåret grønnkål, kålrot, tomat, brokkoli og løk som de fem sunneste grønnsakene (19).

Norske anbefalinger

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk samt begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker (5). Mer spesifikt anbefaler Helsedirektoratet inntak av minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag, hvorav én porsjon tilsvarer 100 gram. Det er videre spesifisert at grønnsaker og frukt bør inngå i alle dagens måltider, og halvparten av «fem om dagen» bør være grønnsaker. Poteter og belgvekster, frø, krydder og urter inngår derimot ikke i fem om dagen (per nå).

Inntak av frukt og grønnsaker i Norge

I 2007 vurderte Kvaavik og kollegaer utviklingen i frukt- og grønnsaksforbruket før og etter anbefalingen om å øke forbruket ble innført i Norge (20). Kvaavik og kollegaer viste at frukt- og grønnsaksforbruket hadde økt betraktelig det siste tiåret, men konkluderte likevel med at en stor andel av befolkningen ikke spiste frukt og grønnsaker daglig og at det var behov for økt innsats for å nå det anbefalte inntaket. Dette er mer enn ti år siden. Hvordan ligger vi an nå? Og hva gjøres i Norge for at befolkningen får i seg fem om dagen?

De siste ti årene har engrosforbruket av frukt og bær sunket med 6% (fra 89,6 kg per person per år i 2009 til 84,6 kg/person/år i 2019), mens grønnsaksforbruket har økt med 16% (fra 68,5 til 79,7 kilo per person per år) (21). Det vil si at økningen har fortsatt etter Kvaavik og kollegaers vurdering når det gjelder forbruk av grønnsaker, mens forbruket av frukt og bær ser ut til å ha hatt sin topp rundt 2010 og har sunket noe de siste årene. I Norge er det gulrot, løk, tomat og salat som er de største forbruksvarene innen grønnsaker, mens tilsvarende for frukt er bananer, sitrusfrukter og epler.

Nasjonale kostundersøkelser blant barn og ungdom fra 2015-2016 viser at norske barn og ungdommer (4-, 9- og 13-åringer) i gjennomsnitt spiser mellom 200-230 gram frukt, grønnsaker og bær per dag (22). Andelen 15-åringer som daglig spiser grønnsaker har økt med 16% fra 2014 til 2018, mens tilsvarende for frukt viser en reduksjon på 10% (21,23). Selv om det er rapportert en økning i andel 15-åringer som spiser grønnsaker minst én gang om dagen er det fortsatt kun 41% av jentene og 33% av guttene som svarer at de spiser grønnsaker daglig (23). Tilsvarende andel for frukt er henholdsvis 38% og 26%.

Tall fra Norkost (2010-2011) viser at voksne spiser i gjennomsnittlig 375 gram frukt og grønnsaker per dag (24). Nyere estimater fra NHUS-undersøkelsen gjennomført i 2020 antyder at gjennomsnittlig inntak av frukt og grønnsaker er rundt to porsjoner daglig (25). NHUS rapporterer også at kun 2,3% av den voksne befolkningen i Norge spiser anbefalt mengde frukt og grønnsaker daglig.

Selv om helsefordelene ved inntak av frukt og grønnsaker er relativt godt dokumentert er det likevel et avvik mellom anbefalt og faktisk inntak av frukt og grønnsaker, både hos barn og voksne i Norge (5-7,22-25). Undersøkelser antyder også at en stor del av befolkningen i Norge ikke spiser fem porsjoner frukt og grønnsaker daglig (22-25). Helsemyndighetene er kjent med dette, og ett av målene i Handlingsplanen for bedre kosthold er å øke forbruket av frukt, bær og grønnsaker (26).

Hva gjøres i Norge for at befolkningen får i seg fem om dagen?

Helsemyndighetene og en rekke andre aktører i Norge arbeider for å få befolkningen til å spise i tråd med anbefalingene og mer plantebasert, inkludert økt inntak av frukt og grønnsaker. Å øke inntaket av frukt og grønnsaker i befolkningen er omtalt i en rekke nasjonale dokumenter og særlig essensiell er Handlingsplanen for bedre kosthold (2017-2021/23) (26).

Handlingsplanen for bedre kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021/2023) har kvantitative mål som direkte eller indirekte omhandler frukt- og grønnsaksinntaket (26):

  • Øke befolkningsandelen som har et kosthold i tråd med de enkelte av Helsedirektoratets kostråd.

  • Øke befolkningens forbruk av grønnsaker med 20% og forbruket av frukt og bær med 20%.

  • Øke andelen 15-åringer som daglig (én eller flere ganger) spiser grønnsaker og frukt (mål om 50% økning i andel).

Midtveisevalueringen av handlingsplanen antydet at man var et stykke fra målet om en 20% økning i forbruket av frukt, bær og grønnsaker, og å nå målet om den økte andelen 15-åringer som daglig spiser frukt og grønnsaker (27).

I handlingsplanen omtales en rekke tiltak som kan påvirke inntaket av frukt og grønnsaker, som for eksempel at skoleeiere og grunnskoler i Norge kan tilby abonnementsordninger for bl.a. frukt og grønnsaker (26). Abonnementsordningen Skolefrukt er et tilbud til kommunene som driftes gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, og gjelder hele grunnskolen (1-10 klasse) (28). Egenandelen i 2021 er 3,60 kroner per dag (som gir én frukt/grønnsak), og ordningen kan betales av foresatte eller skoleeier. Det offentlig subsidierer denne ordningen med 1,50 kroner per frukt/grønt. I 2018 ble det brukt omtrent 20 millioner kroner på skolefrukt (29). Landsoversikten fra skolefrukt.no viser at totalt 7% av grunnskoleelevene i Norge har skolefrukt, noe som var på 10% høst 2019 (30). Tine har et liknende tilbud (Skolelyst) hvor foreldre kan bestille bl.a. grønnsaker til barnet sitt dersom skolen tilbyr ordningen (31).

Å fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer gjøres også gjennom andre tiltak som for eksempel Intensjonsavtalen med matvarebransjen (26,32). Intensjonsavtalensoverordnede mål er å øke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med myndighetenes kostråd, som skal nås gjennom seks innsatsområder. Ett innsatsområde er å øke befolkningens inntak av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og sjømat. Målene er i tråd med handlingsplanen for bedre kosthold. Statusrapport 2016-2019 fra arbeidet i intensjonsavtalen beskriver gjennomførte tiltak i denne perioden som en rekke ulike workshops med ulike tema (33). Innsatsområdet har fokus på #MerAv, og det er lansert en nettside som deler arbeid på dette innsatsområdet: https://www.merav.no/.

Samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt er også nevnt i handlingsplanen som viktig for å fremme forbruk av frukt og grønnsaker (26). Opplysningskontoret arbeider blant annet for å øke forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge (34). Opplysningskontoret følger også opp 5-om-dagen-barnehagen som er et opplegg for barnehager med informasjon og materiell for å fokusere på kostholdet i barnehagen (35,36). Handlingsplanen omtaler også arbeid med å synliggjøre utvikling av næringens og forskningsinstitusjonenes utvikling av et større mangfold av grønnsaker og frukt som en måte å fremme forbruket, for eksempel gjennom nye tomatsorter, bringebær og salater (26). Norske produsenter produserer nye typer grønnsaker og ulike sorter av samme type. Innenfor frukt og bærområdet produseres det også flere sorter med ulike egenskaper til ulikt bruk.

I handlingsplanen påpekes også viktigheten av å styrke ferdigheter til befolkningen om hvordan man kombinerer og tilbereder frukt og grønnsaker, for eksempel gjelder dette opplæring av barn (26). Det skjer bl.a. gjennom Matjungelen som er et aktivitetsprogram for barnehage og SFO/AKS der barn kan utforske en jungel av mat og oppleve matglede i fellesskap (37). Også det å øke kunnskap og spre informasjon gjennom samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt nevnes i handlingsplanen (26). Sistnevnte gjøres også som en del av #MerAv arbeidet.

Omtale av frukt og grønt i andre dokumenter

Utover det som omfattes av handlingsplanen for bedre kosthold, vektlegges økt inntak av frukt og grønnsaker i en rekke andre dokumenter og avtaler. Noen aktuelle dokumenter og avtales nevnes under, men listen er ikke uttømmende.

  • I nasjonal faglig retningslinjer om mat og måltider i skolen står det anbefalt at alle barne- og ungdomsskoler bør tilby ordninger som gir elevene mulighet til å få en grønnsak, frukt eller bær på skolen hver dag; samt at alle videregående skoler bør ha et daglig tilbud om grønnsaker, frukt eller bær til sine elever (38).

  • Utover kostrådene har Helsedirektoratet utgitt råd til serveringsbransjen som også spesifikt angir råd som mulig kan øke frukt og grønnsaksinntaket til befolkningen i Norge (39). I rådene til serveringsbransjen spesifiseres bl.a. at grønnsaker, frukt og bær kan økes gjennom å tilby dette som hele eller oppskåret, som pålegg, egne retter, salat og/eller tilbehør. Det kan være tilbehør til alle retter, også til brødmat. Det er også gitt forslag til møtemat, og hvordan hurtigmatutsalg kan tilby mat som er mer i tråd med kostrådene. Helsedirektoratet nevner også noen praktiske tips for å ha frukt og grønt i hovedrollen, samt inkluderer støttemateriell og verktøy. Helsedirektoratet henviser også til veilederen ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider; anbefalinger for mat- og drikketilbud i kantiner og kosthåndboken, samt at Helsedirektoratets anbefalinger, hvorav fem om dagen inngår, omtales i andre retningslinjer og veiledere (40-42).

  • I Meld. St 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken – velkommen til bords står det blant annet at grøntsektoren er et område der det ligger til rette for økt norsk produksjon og der økt forbruk erønskelig av kostholdshensyn (43). I Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – en fremtidsrettet jordbruksproduksjon står det at naturgitte forhold gjør at produksjon av frukt, bær og grønnsaker er lave og Norge importerer en del plantebaserte matvarer, men at det er rom for økt norsk produksjon og at regjering vil legge til rette for økt produksjon og at virkemidlene legger til rette for at de mest produktive arealene i stor grad brukes til produksjon av planteprodukter til mat, som frukt, bær og grønnsaker (44).

  • Jordbruksoppgjøret for 2019 vedtok en særskilt pakke for innovasjon og vekst i grøntsektoren (45). Aktuelt inn i dette arbeidet er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sin kartløsning som viser potensialet for grønnsaksdyrking i ulike deler av landet (46-48). Kartet Kilden kan bidra til å øke den norske grønnsaksproduksjonen.

  • Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030 nevner at det er potensial til å produsere mer frukt og grønt – matvarer med lavt klimaavtrykk; at det skal være enklere å velge sunt; at kommuner og fylker er sentrale for å legge til rette for dette og det skal vurderes å etablere en modell for å utvikle samarbeid om tilrettelegging for et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i fylker og kommuner (49).

  • Matnasjonen Norge ble utgitt i 2021 og fremmer en strategi for å produsere bærekraftig, trygg og sunn mat – herunder frukt og grønnsaker (50). Spesifikt i Matnasjonen Norge omtales det at det er potensial for å styrke samarbeidet knyttet til produksjon og forbruk av norsk frukt og grønt. Her vises det til rapporten Grønt-sektoren mot 2035 (51). Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk er en rapport fra Grøntutvalget, som ble levert i mars 2020. Utvalgets ambisjon er målet om å nå «fem om dagen». Utvalget påpeker at det er behov for produktutvikling basert hva norske forbrukere ønsker nå og i fremtiden, samt og nytenkning ved å se på samfunnets interesse for et sunt kosthold, kortreist mat, lokale tradisjoner og bærekraftige løsninger. Med bakgrunn i mål og behov har utvalget foreslått seks områder med anbefalinger og tilhørende tiltak. (1) Øke etterspørselen hos forbrukere og i de ulike markedskanalene; (2) Utnytte innkjøpskraften i offentlig sektor; (3) Utvikle bærekraft som tydelig konkurransefortrinn; (4) Styrke produksjonsøkonomi og rekruttering; (5) Øke kvalitet, styrke produktutvikling og utvide sesonger; (6) Samordne strategisk satsing på forskning og innovasjon.

  • I Meld. St. 40 (2020-2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 er det spesifisert at for å nå delmål 3.4 er «andel 18-74 åringer med lavt inntak (under tre porsjoner) av frukt og grønnsaker daglig» ett mulig norsk målepunkt (52)

Andre tiltak og aktiviteter som kan påvirke forbruk av frukt og grønnsaker

Andre tiltak og aktiviteter som ikke er direkte rettet mot økt forbruk av frukt og grønt, kan likevel påvirke forbruket av frukt og grønt. Nedenfor nevnes noen eksempler.

  • Geitmyra er et matkultursenter for barn som ønsker å bidra til at så mange barn og unge som mulig blir glade i mat som gjør dem godt (53).

  • Heia Meg -appen fra Helsedirektoratet kan også hjelpe til å endre livsstil, derav kosthold inkludert mer frukt og grønnsaker (54).

  • Kokebok for alle er utviklet spesielt med tanke på opplæring i det praktiske faget Mat og helse i ungdomsskolen og gratis for alle i digitalt format (55). Kokeboka har som hensikt å stimulere matglede og inspirere til å lage mat i tråd med anbefalingene, derav oppskrifter.

  • Som en del av arbeidet som gjøres i Frisklivssentralene gjennomføres BraMat-kurs hvor ett av temaene som dekkes er fem om dagen (56).

  • Kostholdsplanleggeren er et gratis digitalt kostberegningsprogram fra Helsedirektoratet og Mattilsynet (57). Kostholdplanleggeren kan brukes til å kartlegge næringsinntak og sammenlikne inntak med anbefalingene.

  • Merkeordningen Nøkkelhullet skal hjelpe oss med å ta sunnere valg og stiller varierende krav innenfor ulike matvaregrupper (58). I noen matvaregrupper er det krav til mengde frukt, bær og grønnsaker for å få Nøkkelhullet, som for eksempel ferdigretter (59).Alle friske frukt, bær og grønnsaker er naturlig nøkkelhullsprodukter selv om de ikke er merket.

  • Dagligvarebransjen gjennomfører også satsninger som kan eller skal øke forbruk av frukt og grønnsaker. NorgesGruppen har en sunnhetssatsning for å bl.a. fremme salg av frukt og grønt gjennom markedsføring og økt produktutvalg (60). NorgesGruppen har også brukt pris som virkemiddel til å påvirke forbrukerne. Også Rema1000 presiserer at «det skal være enkelt å velge sunt» og gir priskutt på all fersk frukt og grønt (61), og Coop har også fokus på frukt og grønt og bonusordning for kjøp av fersk frukt og grønt (62).

  • Matvalget er en veiledningstjeneste for offentlige og private virksomheter som vil lage bærekraftige måltider til andre (63). En del av arbeidet deres er bl.a. å jobbe for å bruke mer grønnsaker som en del av et bærekraftig måltid.

  • Jobbfrukt er et samarbeid mellom BAMA og en landsdekkende gruppe medlemsbedrifter hvor arbeidsplasser kan abonnere på en Jobbfruktkurv (64).

  • BAMAs EAT MOVE SLEEP-konsept tilbyr idrettsfruktved å gi 60% rabatt på blant annet frukt og grønt til idrettslag i Norge som er medlem av Norges Idrettsforbund (65).

  • SunnereBarn er et konsept rettet mot barnehager og SFO/AKS hvor det blant annet er fokus på å øke frukt og grønnsaksinntaket (66).

Forskning

Det har også pågått og pågår en del forskning med formål å øke forbruket av frukt og grønt. For eksempel har effekten av gratis skolefrukt og abonnementsordningen Skolefrukt på inntak vært evaluert i «Frukt og grønt i sjette» studien. Gratis skolefrukt i Norge har vist å øke inntak, også i noen år etter tilgang på ordningen (67,68). BRA-studien var en intervensjonsstudie i barnehager med mål om å utvikle, gjennomføre og evaluere et program for å fremme inntaket av grønnsaker blant barnehagebarn (69). Studien var i regi av Universitetet i Oslo, og resultater fra studien viste en positiv sammenheng mellom barnas grønnsaksinntak og tilbud og tilgjengelighet av grønnsaker hjemme. I barnehagen ble økonomi rapportert som en faktorer som spiller inn på tilgjengeligheten av grønnsaker. Effektevalueringen av intervensjonen i barnehagen på barnas grønnsaksinntak viste en tendens til en liten økning (tilsvarende omtrent en cherrytomat daglig) sammenliknet med kontrollbarnehagene.

Norsk forskningsråd har finansiert prosjektet GRØNTiKJØTT (+Grønt-produktene) (70). Ideen bak prosjektet var å utvikle bærekraftige og sunne hverdagsprodukter hvor kvernet kjøtt inneholdt en høy andel grønnsaker. Prosjektet ble avsluttet i slutten av 2017 og har bidratt til utviklingen av en ny kategori bearbeidede kjøttprodukter som inneholder blandinger av grønnsaker (71). Forskningsprosjektet Bio-økonomisk produksjon av ferske veksthus grønnsaker (BioFresh) er et tverrfaglig forskningsprosjekt ledet av NIBIO hvor ett av hovedmålene er å stimulere til konsum av trygge og sunne grønnsaker av høy kvalitet (72). Publikasjoner og resultater fra prosjektet finnes på deres nettsider. Andre eksempler på forskningsprosjekter som kan ha påvirkning for forbruket av frukt og grønnsaker i Norge er: HealthMeal: Muligheter og begrensninger for økt inntak av fisk og grønnsaker i måltider hjemme og ute (73); HoldbarSjekken: Testsystem for valg av riktig emballasje til frukter, bær og grønnsaker for optimal kvalitet og minimalt matsvinn (74); og Mat for bedre helse: Plantestoffer i bær, frukt og grønnsaker (75).

Hva har effekt?

Som beskrevet over er helsemyndighetene og en rekke andre aktører opptatt av å øke frukt og grønnsaksinntaket til befolkningen i Norge og det er iverksatt en flere tiltak, tilbud, aktiviteter og forskningsprosjekter som har som formål å øke både produksjon og inntak av frukt og grønnsaker. Men vil det som gjøres kunne ha effekt?

Det er mange faktorer som påvirker individers matinntak, herunder frukt og grønnsaker. Noen faktorer har mer å si for inntaket enn andre faktorer. Det hjelper for eksempel ikke å vite at frukt og grønnsaker er sunt dersom man faktisk ikke har frukt og grønnsaker tilgjengelig i butikken eller om man mangler lagringsmuligheter og redskapene som er nødvendig for å tilberede varene.

Tilgjengelighet (76,77,78) og smakspreferanser (76,78,79,80) er viktige faktorer for inntak av frukt og grønnsaker. Noen andre faktorer som er vist å påvirke inntaket av frukt og grønnsaker er foreldres inntak (76,78); kunnskap (om anbefalingene) (76,80,81), ferdigheter (76), tidsfaktorer (79), kjønn (78,82); holdninger (82), tro på egen mestringsevne (80,81), sosioøkonomisk status (78) og vaner (80,82).Også mangel på smaksgaranti, metthetsverdi, nok tid/anledninger til å spise frukt og grønnsaker, samt sensoriske og fysiske aksepter som variasjon og tilberedelse har vært omtalt som ulike faktorer som påvirker inntak av frukt og grønt (83). Prisnivå, manglende tid og helsekunnskap, mangel på ferdigheter til å bruke frukt og grønnsaker i ulike retter, mangel på tilgjengelighet av frukt og grønnsaker, og bekymring for giftstoffer i maten og genmodifisert mat kan være barrierer for inntak (84). Å kjenne til disse faktorene som fremmer og hemmer sannsynligheten for å innta frukt og grønt for å iverksette gode, effektive tiltak kan være nyttig.

Mange faktorer er altså viktig for inntak av frukt og grønnsaker, men hva viser egentlig forskningen om hvilke tiltak som er mest effektive for å øke inntaket av frukt og grønnsaker? Wolfenden et al. (2021) har nylig gjennomført en stor kunnskapsoppsummering om effekter fra ulike intervensjoner gjennomført i flere ulike settinger på frukt- og grønnsaksinntak (85). Effekten av skole-baserte intervensjoner med frukt og grønnsaker som ble gitt gratis eller med redusert pris, samt andre intervensjoner som øke tilgjengeligheten av frukt og grønnsaker i skolen, så ut til å gi større effekter på inntak enn andre tiltak. Også intervensjoner som økte tilgjengelighet av frukt og grønnsaker i andre settinger (som i skole- og jobbkantiner, skolehager og hjemmedyrking) ga positive resulter. Dette samsvarer godt med at tilgjengelighet er en viktig faktor for inntak (76, 77,78), og andre studier (86). Strategier som forsøkte å påvirke barns spisepraksis gjennom tiltak i helsetjenesten, hjemmet og familiemiljøet; samt data- og SMS-baserte intervensjonsstrategier så og ut til å gi effekter på inntak av frukt og grønnsaker (85). Tiltak som prøver å påvirke ernæringskunnskap og ferdigheter ga ikke like tydelige effekter som de nevnte tiltakene (85), til tross for at andre studier antyder at kunnskap og ferdigheter er faktorer som er assosiert med inntak (76,80,81). Det betyr nødvendigvis ikke at de ikke har effekt, men effektene ser ut til å variere i større grad (85). Mindre intervensjoner som vurderte effekten av reduksjon i pris på frukt og grønnsaker så også ut til å positivt påvirke frukt og grønnsaksinntaket. En rekke andre tiltak og programmer som er iverksatt rundt i verden er omtalt i rapporten fra FN om det internasjonale året for frukt og grønnsaker (1). Det amerikanske senteret for sykdomskontroll og forebygging har publisert forslag til ulike strategier for å øke inntaket av frukt og grønnsaker som blant annet er gjennom å forbedre matmiljøet, bedre tilgjengelighet i ulike settinger, utvide bondeutsalg, og etablere tiltak som inkluderer frukt og grønnsaker i skolehverdagen (87).

Strategien fremover?

Strategier som har som hensikt å få individer til å spise mer frukt og grønnsaker kan øke bevisstheten om fordelene med å spise frukt og grønnsaker; øke ferdighetene om tilberedelse av frukt og grønnsaker; øke produksjon og tilgjengelighet; endre faktorer som påvirker matinntak (som syn, smak, lukt, pris, tilgjengelighet, mattrygghet); utvikle nye og innovative produkter med frukt og grønnsaker; og øke mulighetene for å innta frukt og grønnsaker i en rekke settinger, som for eksempel i skolen, på jobb, sykehus, etc. (84). Kampanjer for å øke kunnskap og holdninger knyttet til et anbefalt inntak av frukt og grønnsaker kan også være en strategi. Flere av tiltakene som er beskrevet over faller innunder noen av disse nevnte strategiene og har vist seg å kunne være effektive (85). Mange vil kanskje si at mer kan gjøres i Norge, men mye forsøkes også den dag i dag. Likevel må kanskje mer virkningsfulle tiltak til for å øke inntaket av frukt og grønnsaker ytterligere? Det blir spennende å følge med på dette området fremover, for det er fortsatt behov for å øke inntaket av frukt og grønnsaker til befolkningen i Norge.

Takk til Eli Strande og Gyrd Omholt Gjevestad i Helse- og omsorgsdepartementet; Hanne Kristin Larsen med fler i Helsedirektoratet; og Silje Thoresen Tandberg i Opplysningskontoret for frukt og grønt for innspill til artikkelen.

Interessekonflikt: Ingen

Referanser

  1. FAO. Fruit and vegetables – your dietary essentials. The International Year of Fruits and Vegetables, 2021, background paper. Rome: FAO; 2020. https://doi.org/10.4060/cb2395en

  2. FAO. Fruit and vegetables become UN’s centerpiece for 2021 [internett]. Publisert: 19.12.2019 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.fao.org/new-york/news/detail/en/c/1256329/

  3. FAO. International Year of Fruit and Vegetables 2021 [internett]. 2021. Tilgjengelig fra: https://www.fao.org/fruits-vegetables-2021/en

  4. FAO. International Year of Fruits and Vegetables 2021 Global Action Plan. Rome. 2021. Tilgjengelig fra: https://www.fao.org/documents/card/en/c/cb4887en/

  5. Helsedirektoratet. Kostrådene og næringsstoffer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; sist faglig oppdatert 24.10.2016 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer

  6. Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. 2011. Rapport: IS-1881.

  7. Wallace TC, Bailey RL, Blumberg JB, Burton-Freeman B, Chen CO, Crowe-White KM, et al. Fruits, vegetables, and health: A comprehensive narrative, umbrella review of the science and recommendations for enhanced public policy to improve intake. Crit Rev Food Sci Nutr. 2020;60(13):2174-211.

  8. Boeing H, Bechthold A, Bub A, et al. Critical review: vegetables and fruit in the prevention of chronic diseases. Eur J Nutr. 2012;51(6):637-63.

  9. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Continuous Update Project Expert Report 2018. Wholegrains, vegetables and fruit and the risk of cancer. 2018 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: http://dietandcancerreport.org/.

  10. Schwingshackl L, Schwedhelm C, Hoffmann G, et al. Food Groups and Risk of Hypertension: A Systematic Review and Dose-Response Meta-Analysis of Prospective Studies. Adv Nutr. 2017;8(6):793-803.

  11. Fardet A, Boirie Y. Associations between food and beverage groups and major dietrelated chronic diseases: an exhaustive review of pooled/meta-analyses and systematic reviews. Nutr Rev. 2014;72(12):741-62.

  12. Bechthold A, Boeing H, Schwedhelm C, et al. Food groups and risk of coronary heart disease, stroke and heart failure: A systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. Crit Rev Food Sci Nutr. 2019;59(7):1071-90.

  13. Schwingshackl L, Hoffmann G, Lampousi AM, et al. Food groups and risk of type 2 diabetes mellitus: a systematic review and metaanalysis of prospective studies. Eur J Epidemiol. 2017;32(5):363-75.

  14. Schwingshackl L, Schwedhelm C, Hoffmann G, et al. Food groups and risk of colorectal cancer. Int J Cancer. 2018;142(9):1748-58.

  15. Schlesinger S, Neuenschwander M, Schwedhelm C, et al. Food Groups and Risk of Overweight, Obesity, and Weight Gain: A Systematic Review and Dose-Response Meta-Analysis of Prospective Studies. Adv Nutr. 2019;10(2):205-18.

  16. Guyenet SJ. Impact of Whole, Fresh Fruit Consumption on Energy Intake and Adiposity: A Systematic Review. Front Nutr. 2019;6:66.

  17. Schwingshackl L, Schwedhelm C, Hoffmann G, et al. Food groups and risk of all-cause mortality: a systematic review and meta-analysis of prospective studies. Am J Clin Nutr. 2017;105(6):1462-73.

  18. Aune D, Giovannucci E, Boffetta P, et al. Fruit and vegetable intake and the risk of cardiovascular disease, total cancer and all-cause mortality-a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. Int J Epidemiol. 2017;46(3):1029-56.

  19. Risbråthe M. De fem sunneste grønnsakene. Forskning.no. Publisert: 20.03.2015 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://forskning.no/mat-og-helse-nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet-partner/de-fem-sunneste-gronnsakene/505499

  20. Kvaavik E, Samdal O, Trygg K, et al. Fem om dagen - ti år etter. Tidsskr Nor Lægeforen 2007: 127:2250-3.

  21. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2020 - kortversjon. Oslo: Helsedirektoratet; 2020. Rapport: IS-2963.

  22. Brooke Hansen L, Myhre J, Johansen A, et al. Ungkost 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge, 2015. Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet; 2015.

  23. Haug E, Robson-Wold C, Helland T, et al. Barn og unges helse og trivsel: Forekomst og sosial ulikhet i Norge og Norden. Bergen: Institutt for helse, miljø og likeverd – HEMIL, Universitetet i Bergen 2020. Rapport: HEMIL-rapport 2020.

  24. Totland TH, Melnæs BK, Lundberg-Hallén N, et al. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-2011. Oslo: Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet; 2012. Rapport: IS-2000.

  25. Abel MH, Totland TH. «Kartlegging av kostholdsvaner og kroppsvekt hos voksne i Norge basert på selvrapportering – Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020» [Self reported dietary habits and body weight in adults in Norway - Results from the National Public Health Survey 2020] Rapport 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021.

  26. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2017.

  27. Folkehelseinstituttet. Midtveisevaluering av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021). Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2019.

  28. Hva er skolefrukt og hva får elevene [Internett]. Skolefrukt.no; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://skolefrukt.no/hva-er-skolefrukt/

  29. Finansdepartementet. Prop. 1 S (2017–2018) Gul bok. For budsjettåret 2018 — Statsbudsjettet (Gul bok). Oslo: Finansdepartementet; 2017.

  30. Vis skolefruktabonnementer [internett]. Skolefrukt.no; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://skolefruktsys.no/VisAbonnenterGrafisk.aspx

  31. Skolelyst [internett]. Tine; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.skolelyst.no/

  32. Helsedirektoratet. Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; 2019, sist faglig oppdatert 16.8.2021 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/matbransje-serveringsmarked-og-arbeidsliv/intensjonsavtalen-for-et-sunnere-kosthold

  33. Helsedirektoratet. Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold – Statusrapport 2016–2019 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; sist faglig oppdatert 30.4.2020 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/intensjonsavtalen-for-et-sunnere-kosthold-statusrapport-2016-2019

  34. Om oss [Internett]. Opplysningskontoret for frukt og grønt; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://ofg.no/om-oss/

  35. Bli en 5 om dagen-barnehage [Internett]. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. 2018 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://mhfa.no/blie-en-5-om-dagen-barnehage

  36. Velkommen til 5 om dagen - barnehage [Internett]. Opplysningskontoret for frukt og grønt; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://frukt.no/barnehageartikler/velkommen-til-5-om-dagen---barnehage/

  37. Dette er Matjungelen [Internett]. Matjungelen; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://matjungelen.no/

  38. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; 2015, sist faglig oppdatert 29.9.2015 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen

  39. Helsedirektoratet. Serveringsmarkedet – mat- og drikketilbud i tråd med kostrådene [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017, sist faglig oppdatert 1.10.2021 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/matbransje-serveringsmarked-og-arbeidsliv/serveringsmarkedet-mat-og-drikketilbud-i-trad-med-kostradene

  40. Helsedirektoratet. Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider (utenom heldøgns forpleining) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; 2020, sist faglig oppdatert 1.12.2020 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ernaeringshensyn-i-offentlige-anskaffelser-av-mat-og-drikkeprodukter-og-maltider

  41. Helsedirektoratet. Arbeidslivet – mat- og drikketilbud i tråd med kostrådene [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; 2018, sist faglig oppdatert 15.11.2019 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/matbransje-serveringsmarked-og-arbeidsliv/arbeidslivet-mat-og-drikketilbud-i-trad-med-kostradene

  42. Helsedirektoratet. Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2012 (endret 2016). Rapport: IS-1972.

  43. Landbruks- og matdepartementet. Meld. St 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken. Oslo: Landbruks- og matdepartementet; 2011.

  44. Landbruks- og matdepartementet. Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – en fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Oslo: Landbruks- og matdepartementet; 2016.

  45. Landbruks- og matdepartementet. Gode muligheter for å dyrke mer grønnsaker i Norge [Internett]. Regjeringen Solberg; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/gode-muligheter-for-a-dyrke-mer-gronnsaker-i-norge/id2723573/

  46. Karttema [Internett]. NIBIO; 2021 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://nibio.no/tema/landskap/utmarksbeite/karttema

  47. Landbruks- og matdepartementet. Nye kart viser hvor det er best å dyrke grønnsaker [Internett]. Regjeringen Solberg; 8.6.2020 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-gronnsakskart-viser-hvor-det-er-best-a-dyrke/id2705449/

  48. Ulfeng H. Nye grønnsakskart viser hvor det er best å dyrke [Internett]. NIBIO; 8.6.2020 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://nibio.no/nyheter/nye-gronnsakskart-viser-hvor-det-er-best-a-dyrke

  49. Klima- og miljødepartementet. Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030. Oslo: Klima- og miljødepartementet; 2021.

  50. Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet. Matnasjonen Norge. Oslo: Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet; 2021.

  51. Landbruks- og matdepartementet. Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk. Oslo: Landbruks- og matdepartementet; 2020.

  52. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Meld. St. 40 (2020-2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: 2021.

  53. Geitmyra Matkultursenter for barn [Internett]. Geirmyra Matkultursenter for barn; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.geitmyra.no/om-geitmyra

  54. Helsedirektoratet. Heia Meg [Internett]. Apple Inc.; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://apps.apple.com/us/app/heia-meg/id1446753385

  55. Helsedirektoratet. Kokebok for alle [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; 2019, sist faglig oppdatert 2.5.2019 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/mat-og-maltider-i-skolen/kokebok-for-alle

  56. Helsedirektoratet. Tilbud ved frisklivssentraler og veilederkurs [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; 2019, sist faglig oppdatert 7.1.2019 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/frisklivssentraler/tilbud-ved-frisklivssentraler-og-veilederkurs

  57. Mattilsynet. Kostholdsplanleggeren [internett]. Matportalen.no; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.matportalen.no/verktoy/kostholdsplanleggeren/

  58. Helsedirektoratet. Merkeordningen Nøkkelhullet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet; 2018, sist faglig oppdatert 23.2.2021 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/matbransje-serveringsmarked-og-arbeidsliv/merkeordningen-nokkelhullet

  59. Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet. FOR-2003-12-19-1790 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-02-18-139

  60. Helse [Internett]. NorgesGruppen ASA; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.norgesgruppen.no/barekraft/barekraft-i-norgesgruppen/et-sunnere-norge/

  61. Det skal være enkelt å velge sunt [Internett]. Rema 1000; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.rema.no/fruktoggront/

  62. Få 11% bonus på frukt og grønt hos Extra [Internett]. Coop Norge SA; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://coop.no/medlem/medlemsfordeler/11-bonus-fg/

  63. Om Matvalget [Internett]. Matvalget; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.matvalget.no/om-matvalget/

  64. Jobbfrukt [Internett]. BAMA Gruppen AS; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.jobbfrukt.no/om-jobbfrukt/

  65. Idrettsfrukt [Interntt]. BAMA Gruppen AS; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.bama.no/eatmovesleep/idrettsfrukt/

  66. Om SunnereBarn [Internett]. GreeNudge/SunnereBarn; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.sunnerebarn.no/les-om-sunnerebarn/

  67. Bere E. Increasing school-children’s intake of fruit and vegetables: Fruit and Vegetables Make the Marks [doktorgradsavhandling]. Oslo: Universitetet i Oslo; 2003.

  68. Hovdenak IM. Evaluating school fruit schemes in Norway [doktorgradsavhandling]. Kristiansand: Universitetet i Agder; 2020.

  69. BRA-studien [internett]. Universitetet i Oslo; 18.11.2014, oppdatert 5.2.2020 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.med.uio.no/imb/forskning/prosjekter/bra-studien/

  70. Om GRØNTiKJØTT [internett]. Animalia; 29.4.2020 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.animalia.no/no/samfunn/barekraftig-matproduksjon--var-kompetanse/fou--prosjekter/om-grontikjott/

  71. Vatle S. GRØNTiKJØTT [internett]. Matinfo; 10.1.2020 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://matinfo.no/blogs/grontikjott

  72. Om Biofresh [internett]. BioFresh; 2019 [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.biofresh.no/om-biofresh/

  73. BIONÆR-Bionæringsprogram: HealthMeal: Possibilities and barriers for increased consumption of fish and vegetables in meal eaten at home and outside home [internett]. Forskningsrådet, Prosjektbanken; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://prosjektbanken.forskningsradet.no/project/FORISS/199545?Kilde=FORISS&distribution=Ar&chart=bar&calcType=funding&Sprak=no&sortBy=date&sortOrder=desc&resultCount=30&offset=90&TemaEmne.2=Mat+-+Bl%C3%A5gr%C3%B8nn

  74. FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri: HoldbarSjekken: Testsystem for valg av riktig emballasje til frukter, bær og grønnsaker for optimal kvalitet og minimalt matsvinn [internett]. Prosjektbanken, Forskningsrådet; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://prosjektbanken.forskningsradet.no/project/FORISS/309500?Kilde=FORISS&distribution=Ar&chart=bar&calcType=funding&Sprak=no&sortBy=date&sortOrder=desc&resultCount=30&offset=0&TemaEmne.2=N%C3%A6ringsmiddel+og+foredling

  75. NOFIMA-SLF-Nofimas strategiske programmer: Food for health: Phytochemicals in berries, fruits and vegetables Mat for bedre helse: Plantestoffer i bær, frukt og grønnsaker [internett]. Forskningsrådet, Prosjekbanken; [hentet 4.11.2021]. Tilgjengelig fra: https://prosjektbanken.forskningsradet.no/project/FORISS/224892?Kilde=FORISS&distribution=Ar&chart=bar&calcType=funding&Sprak=no&sortBy=date&sortOrder=desc&resultCount=30&offset=120&TemaEmne.1=LTP2+Basisbevilgninger+og+institusjonelle+tiltak&source=FORISS&projectId=311374

  76. Blanchette L, Brug J. Determinants of fruit and vegetable consumption among 6–12-year-old children and effective interventions to increase consumption. Journal of Human Nutrition and Dietetics. 2005;18(6):431-43.

  77. Kamphuis CB, Giskes K, de Bruijn GJ, Wendel-Vos W, Brug J, van Lenthe FJ. Environmental determinants of fruit and vegetable consumption among adults: a systematic review. Br J Nutr. 2006;96(4):620-35.

  78. Rasmussen M, Krolner R, Klepp KI, et al. Determinants of fruit and vegetable consumption among children and adolescents: a review of the literature. Part I: Quantitative studies. Int J Behav Nutr Phys Act. 2006;3:22.

  79. Larson N, Laska MN, Story M, Neumark-Sztainer D. Predictors of fruit and vegetable intake in young adulthood. J Acad Nutr Diet. 2012;112(8):1216-22.

  80. Guillaumie L, Godin G, Vezina-Im LA. Psychosocial determinants of fruit and vegetable intake in adult population: a systematic review. Int J Behav Nutr Phys Act. 2010;7:12.

  81. Shaikh AR, Yaroch AL, Nebeling L, et al. Psychosocial predictors of fruit and vegetable consumption in adults a review of the literature. Am J Prev Med. 2008;34(6):535-43.

  82. Brug J, de Vet E, de Nooijer J, Verplanken B. Predicting fruit consumption: cognitions, intention, and habits. J Nutr Educ Behav. 2006;38(2):73-81.

  83. Krølner, R., Rasmussen, M., Brug, J. et al. Determinants of fruit and vegetable consumption among children and adolescents: a review of the literature. Part II: qualitative studies. Int J Behav Nutr Phys 2011; Act 8, 112.

  84. Pollard, C.M., Lewis, J.M. & Binns, C.W. Selecting interventions to promote fruit and vegetable consumption: from policy to action, a planning framework case study in Western Australia. Aust N Z Health Policy 2008;5, 27.

  85. Wolfenden L, Barnes C, Lane C, McCrabb S, Brown HM, Gerritsen S, et al. Consolidating evidence on the effectiveness of interventions promoting fruit and vegetable consumption: an umbrella review. Int J Behav Nutr Phys Act. 2021;18(1):11.

  86. Pineda E, Bascunan J, Sassi F. Improving the school food environment for the prevention of childhood obesity: What works and what doesn't. Obes Rev. 2021;22(2):e13176.

  87. Centers for Disease Control and Prevention. Strategies to Prevent Obesity and Other Chronic Diseases: The CDC Guide to Strategies to Increase the Consumption of Fruits and Vegetables. Atlanta: U.S. Department of Health and Human Services; 2011.