Mat- og måltidspraksisen i et utvalg Norske barnehager – en deskriptiv studie

Kristin Fjæra Eng

MSc, Phd kandidat OsloMet & Greenudge AS

Ratib Lekhal

Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk UIO

Marit Løset Eriksen

Prosjektkoordinator Greenudge AS

Sølvi Helseth

Professor Avd for helsevitenskap OsloMet

Samira Lekhal

MD PhD, Overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold og grunnlegger av GreeNudge

Hovedbudskap:

  • Barnehagen er en unik arena for helsefremmende arbeid og utjevning av sosial ulikhet.

  • Det er mangelfull kunnskap om hvordan mat og måltider implementeres i barnehager.

  • Basert på data fra 324 deltakere i SunnereBarn har vi nå ny kunnskap om hvordan det arbeides med mat og måltider i barnehager.

  • SunnereBarn er en kostnadsfri nettbasert ressursside med mål om å fremme arbeidet med mat og måltider i barnehager med fokus på matvarekvalitet, kunnskap og holdninger blant ansatte i barnehager.

Introduksjon

Et næringsrikt kosthold bidrar til å fremme utvikling, trivsel og livskvalitet hos både barn og voksne (2). På samme måte som et sunt kosthold bidrar til å fremme god helse, vil et usunt kosthold bidra til å øke risikoen for livsstilsrelatert sykdom, samt overvekt og fedme (1, 2, 3). I Norge har 7 av 10 voksne og nærmere 20 % av 9-åringer overvekt eller fedme (4), og for mange begynner utfordringene allerede i barnehagealder. Det er godt dokumentert at overvekt i barneårene øker sannsynligheten for ytterligere økning av vekt i ungdomsårene og inn i voksenlivet (5). Dermed vil det i et folkehelseperspektiv, med ulike innfallsvinkler, være nyttig å etablere gode vaner tidligst mulig (2, 6-8).

Nasjonale kostholdsundersøkelser viser at en stor andel nordmenn ikke spiser i tråd med kostholdsanbefalingene (9-11). Gode kostholdsvaner fra tidlige barneår er viktig for å etablere sunne kostholdsvaner senere i livet (12). Nasjonal kartlegging i kostholdsvaner blant norske barn viser at kun 10 % av 4-åringene spiser anbefalt mengde frukt og grønnsaker, 80 % spiser mer mettet fett enn kostholds anbefalingen tilsier, fortrinnsvis fra bearbeidede kjøttprodukter (9). I tillegg er inntaket av tilsatt sukker og rødt kjøtt fortsatt for høyt, mens inntaket av fisk er for lavt (9).

I Norge går 92,2 % av alle barn mellom 1-5 i barnehage (8, 13), og 60 % av dagens energiinntak inntas i barnehagen (8). Barnehagen er derfor en unik arena for helsefremmende arbeid og anses for å være blant de mest effektive, nettopp fordi barn uavhengig av sosial klasse og kosthold i hjemmet nåes (2, 6-8). Barnehagen kan dermed bidra til å utjevne sosial ulikhet relatert til kosthold, fysisk aktivitet og helseutfall.

Barnehager er statlig regulert og følger nasjonal rammeplan som legger føringer for å fremme helse og trivsel blant barn (14). Samtlige fagområder skal inkluderes i barnehagenes pedagogiske planer. I tillegg er det krav om at barnehagene skal legge til rette for minst tre måltider daglig i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (8).

Matvaner påvirkes både av miljø, biologiske og sosiale faktorer, noe som bidrar til et unikt mulighetsrom i barnehagen (2). Intervensjoner som kombinerer tiltak, herunder miljø og sosiale faktorer ser ut til å ha best effekt (15, 16). Også for å forebygge overvekt og fedme kan tiltak som inkluderer kosthold- og fysisk aktivitet være effektfullt blant barn (17).

Det er behov for studier for å generere kunnskap som kan finne effektive verktøy som fremmer helse og sunt kosthold (18). Videre vektlegges også kompetanseheving blant ansatte som viktig for å sikre et godt mattilbud (19). Andre faktorer som er av betydning for å lykkes med implementering av sunnere matvaner er foreldreinvolvering, aktiviteter som involverer barna og regelmessig tilgjengelighet av sunnere matvarer (16, 19, 20).

Nasjonal kartlegging av mat og måltid i barnehager ble gjennomført av Helsedirektoratet og publisert i 2011. Kartleggingen viste at tilgjengeligheten av grønnsaker, grove kornprodukter og fisk var lavere enn ønsket (21).

Det er behov for mer og nyere kunnskap om rutiner for mat og måltid i norske barnehager. Hensikten med denne studien er å evaulere matvarekvaliteten og kartlegge kunnskap, holdninger og rutiner på mat og måltider i et utvalg barnehager.

Metode

Beskrivelse av tiltaket SunnereBarn

SunnereBarn er et tiltak som kan bidra til å løfte kunnskapen om mat og måltider i barnehagen. Initiativet er kostnadsfritt. SunnereBarn tilbyr kurs, opplæringsmateriell og kunnskapformidling med mål om å lette og effektiviserer arbeid med mat og måltid i henhold til rammeplanen for barnehage og SFO. Kursene er praksisnære og fokuserer på hvordan barnehager og SFO kan øke inntaket av frukt og grønt, fisk eller konkret hvordan fremme kunnskap om mat og måltidspraksis. I tillegg følger en opplæringsmodell med praktiske verktøy som kan benyttes i hverdagen. For eksempel får deltakeren tilgang til handleliste, menyplanlegger, spill og månedens aktivitet. I 2020 er det til sammen 7500 ansatte og 44000 barn som har deltatt i initiativet SunnereBarn.

Utvalget

Datagrunnlaget i denne artikkelen er basert på 324 barnehager som deltar i SunnereBarn, hvorav 68,5 % var private og 31,5 % offentlige. Barnehagene som deltar er hovedsakelig rekruttert via e-post. Det var 47,8 % deltakere fra Oslo og Akershus, 11,1 % fra Østfold, 13,9 % fra Rogaland, 16,4 % fra Trøndelag, og 8,6 % fra Nordland. Data er innhentet fra mars 2018- mars 2020. Deltakelse i SunnereBarn er kostnadsfritt grunnet ekstern finansiering.

Kartleggingsverktøy

Som del av kunnskapsløftet i SunnereBarn inngår en digital kartlegging som besvares av styrer eller pedagogisk leder før oppstart og deretter årlig.

Kartleggingen er utviklet av fagressurser og inspirert av tidligere spørreskjemaer knyttet til mat og måltid i barnehager (21, 22), og ble deretter pilotert i samarbeid med et utvalg på 6 barnehageledere. Kartleggingskjemaet er ikke validert. Data fra kartleggingen er lagt til grunn for denne studien.

Den digitale kartleggingen er inndelt i ulike områder (figur 1).

Figur 1 Kartleggingsområder før oppstart i SunnereBarn

*ikke alle områdene diskuteres i denne artikkelen

For innsatsområdene oppgis antall dager (0-5) det serveres frukt og grønnsaker, søt drikke og kaker,vafler og kjeks. Øvrige innsatsområder som grove kornprodukter, fisk og sjømat, meieriprodukter, produkter merket med Nøkkelhullet evalueres i skala fra 0-5 i hvor 0 er i ingen grad, 1 er i svært liten grad, 2 i liten grad, 3 i noen grad, 4 i høy grad og 5 i svært høy grad.

Området kunnskap og kompetanse, holdninger og rutiner bevares i likhet med innsatsområder på en skala fra ingen grad (0) til i svært høy grad (5).

Etiske og personvernmessige tillatelser

Prosjektet inneholder ingen personopplysninger og besvarelsene som er utført er anonyme og kan ikke knyttes til person eller den enkelte barnehage. Etter dialog med NSD var det ikke nødvendig å melde prosjektet.

Statistisk metode

Statistiske analyser ble utført ved hjelp av den statistiske programvaren SPSS® Statistics versjon 24.0. Det er benyttet deskriptive analyser i denne studien.

Resultater

Innsatsområder

Våre resultater vist i tabell 1 viser at 89,5 % av barnehagene serverte frukt daglig, mens 56,2 % serverte grønnsaker like ofte. Det betyr at det er 31 % som kun serverte grønnsaker 0-3 dager per uke (tabell 1). Andelen som sjelden serverte frukt var 6,4 %. Det var 0,6 % som serverte søte drikker 4- 5 dager per uke og 1,2 % som serverte kjeks, boller eller vafler (ikke vist i tabell).

Tabell 1. Kartlegging av barnehagene som serverer frukt og grønnsaker antall dager per uke (N=324)

0

1

2

3

4

5

Hvor mange dager i uken serverer barnehagen frukt?

1,5 %

1,2 %

1,2 %

2,5 %

4,0 %

89,5 %

Hvor mange dager i uken serverer barnehagen grønnsaker?

2,5 %

3,1 %

11,1 %

16,0 %

11,1 %

56,2 %

*Descriptiv analyse

*Antall dager servert per uke

*Besvart av barnehagestyrer/pedagogisk leder på vegne av barnehagen

På spørsmål om hyppighet av servering av grovt brød svarte 80,7 % av barnehagene at de i høy/svært høy grad server grovt brød, mens 18,9 % svarte at de i ingen/svært liten/liten/noen grad serverte grovt brød. Det var 38,3 % som serverte fullkornsris eller pasta i svært høy grad og 34,9 % som i ingen til liten grad serverte dette. På spørsmål om i hvor høy grad barnehagene serverer varmrett med fisk var det 47,5 % som svarte ingen til liten grad, mens 59,3 % serverte fiskepålegg i svært høy grad. Kun 19,8 % serverte i svært høy grad produkter merket med Nøkkelhull og 32,7 % serverte i ingen til liten grad dette. Når det gjelder ekstra lett eller skummet melk var det 52,5 % som serverte dette i høy eller svært høy grad, mens 37,7 % svarte at de i ingen til liten grad serverte ekstra lett- eller skummet melk. Det var 72,2 % som i svært høy grad serverte plantemargarin (tabell 2).

Tabell 2. Kartlegging av innsatsområder(N=324)

0

1

2

3

4

5

Når dere serverer brød i barnehagen, hvor ofte serveres grovt brød?

1,9 %

3,4 %

3,4 %

10.2 %

16,2 %

64,5 %

Når dere serverer pasta eller ris i barnehagen, hvor ofte serverer dere fullkornspasta eller ris?

3,7 %

20,1 %

11,1 %

13,0 %

13,9 %

38,3 %

Hvor ofte serverer barnehagen fisk utenom fiskepålegg slik som en varm fiskerett?

3,7 %

30,2 %

13,6 %

21,9 %

19,4 %

11,1%

Når dere serverer pålegg, hvor ofte serverer barnehagen fiskepålegg?

2,5 %

5,6 %

4,9 %

13,3 %

14,5 %

59,3 %

Når dere serverer pålegg, hvor ofte er pålegget nøkkelhullsmerket?

7,7 %

9,9 %

15,1 %

27,5 %

20,1 %

19, 8%

Når dere serverer melkeprodukter, hvor ofte er de ekstra lett eller skummet?

10, 2 %

24,7 %

2,8 %

5,6 %

4,3 %

52,5 %

Når dere serverer bordsmør, hvor ofte serverer barnehagen plantebasert margarin?

6,8 %

9,0 %

4,6 %

3,1 %

4,3 %

72,2 %

*Descriptiv analyse

*Grad av servering fra 0=ingen grad, 1= svært liten grad til 5= svært høy grad

*Besvart av barnehagestyrer/pedagogisk leder på vegne av barnehagen

Kunnskap og kompetanse

Som det fremkommer av våre resultater (tabell 3) svarte 21,6 % av ledelsen at de i svært høy grad har fått opplæring om kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse, mens 36,4 % i svært liten eller liten grad har fått opplæring. Når det gjelder øvrige ansatte i barnehagen var det 40,4 % som i svært liten eller liten grad har fått opplæring. På spørsmålet om leder kjenner de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i barnehagen, svarte 53,7 % at de i svært høy grad kjente til retningslinjene for mat og måltider, mens 19,8 % av øvrige barnehageansatte gjorde det samme.

Tabell 3 Kartlegging av området kunnskap og kompetanse (N=324).

1

2

3

4

5

Har ledelsen i din barnehage fått opplæring i betydningen av kosthold for å fremme psykisk og fysisk helse hos barn det siste året?

24,4 %

12 %

22,2 %

19,8 %

21,6 %

Har øvrige ansatte i din barnehage fått opplæring i betydningen av kosthold for å fremme psykisk og fysisk helse hos barn

22,5 %

17,9 %

28,4 %

16,7 %

14,5 %

Kjenner leder til retningslinjer for mat og måltid i barnehagen?

2,2 %

4,0 %

14,8 %

25,3 %

53,7 %

Kjenner øvrige ansatte til retningslinjer for mat og måltid i barnehagen?

9,0 %

13,3 %

29,0 %

29,0 %

19,8 %

*Descriptiv analyse

*Gradert fra 1= svært liten grad til 5= svært høy grad. *Svaralternativet «0=i ingen grad» er ikke inkludert i tabell grunnet ingen av deltakerne har svart 0.

*Besvart av barnehagestyrer/pedagogisk leder på vegne av barnehagen

Holdninger og rutiner

Innenfor området holdninger og rutiner (tabell 4) fremkommer det at 35,2 % av barnehagene i svært høy grad har pedagogiske planer som involverer mat og måltid, mens det er 32,5 % som i svært liten til i noen grad har det. På spørsmål om barnehagen bruker faste handlelister i tråd med retningslinjene er det kun 25,9 % av barnehagene som svarte at de i svært høy grad gjør det. Det er 46,6 % som i svært liten til i noen grad gjør dette. Det er 43,8 % som i svært høy grad planlegger mattilbudet basert på retningslinjene og 26,3 % som i svært liten til noen grad planlegger måltidene i tråd med retningslinjene. Det er 87,4 % av barnehagene som mener mat og måltid i høy/svært høy grad kan benyttes som arena for læring og utvikling.

Tabell 4. Kartlegging av området holdninger og rutiner (N=324).

1

2

3

4

5

Har barnehagen pedagogiske planer som inkluderer mat og måltid?

6,8 %

5,9 %

19,8 %

32,4 %

35,2 %

Vurderer barnehagen mat og måltid som en arena for læring og utvikling?

2,2 %

2,8 %

7,7 %

24,1 %

63,3 %

Bruker barnehagen faste handlelister i tråd med retningslinjer for mat og måltider i barnehagen?

13,6 %

10,2 %

22,8 %

27,5 %

25,9 %

Planlegger barnehagen mattilbudet i tråd med retningslinjer for mat og måltid i barnehagen?

3,7 %

6,2 %

16,4 %

29,9 %

43, 8 %

*Descriptiv analyse

*Gradert fra 1= svært liten grad til 5= svært høy grad. *Svaralternativet «0=i ingen grad» er ikke inkludert i tabell grunnet ingen av deltakerne har svart 0.

*Besvart av barnehagestyrer/pedagogisk leder på vegne av barnehagen

Under området holdninger og rutiner kartlegges også i hvilken grad barnehagen kommuniserer med foreldre om mat og måltid. Det er 25,0 % av barnehagene som i svært høy grad har mat og måltid som tema på foreldremøter. Det er 48,8 % som i svært liten til noen grad informerer foreldre på foreldremøter, og 60,2 % som i svært liten til i noen grad snakker om viktigheten av mat og måltid i foreldresamtaler (ikke vist i tabell).

Diskusjon

Vi har i denne artikkelen kartlagt og belyst funn fra barnehager som deltar i kunnskapsløftet SunnereBarn. Dette er nyttig og til dels ny og oppdatert kunnskap om arbeid rundt mat og måltid i norske barnehager. Våre resultater viser at barnehagene i denne kartleggingen har potensiale for bedre ernæringsmessig kvalitet på maten som serveres, i tillegg til å i større grad inkludere mat og måltid som en pedagogisk arena, økt kunnskap og opplæring blant ansatte.

Innsatsområder

Retningslinjer for mat og måltid i barnehagen har en klar anbefaling om hva barnehagene bør tilby av mat og drikke (21). I befolkningsøyemed er det spesielt fokus på målet om å øke frukt- og grønnsaksinntaket, fisk og grove korn, samt redusere søt mat og drikke (8, 23).

Våre tall viser at det sjelden serveres søt mat og drikke, noe som er en positiv utvikling. Videre ser vi at det er 93.5 % som i høy/svært høy grad serverer frukt fire eller fem dager per uke noe som er svært bra. I vårt utvalg er det 56, 2 % som serverer grønnsaker daglig, betydelig lavere enn frukt og det er ønskelig i et helseperspektiv at dette øker. Barnehagen kan i stor grad bidra til å øke inntaket av grønnsaker viser tidligere studier (8).

Den norske BRA studien trakk frem miljøfaktorer som kan være av betydning for å øke grønnsaksinntaket til barnehagebarn. Både voksne som rollemodeller og tilgjengelighet synes å være nyttig i denne sammenheng (24).Videre kan en tenke seg at økt kunnskap om sammenhengen mellom helse og inntak av grønnaker, kan bidra til økt grad av regelmessig servering (25).

Generelt i befolkningen er fiskeinntaket for lavt og siden 2000 tallet har utviklingen gått i motsatt retning enn ønsket (26). Fiskeinntaket er også et av innsatsområdene til helsemyndighetene (23). Barn spiser i gjennomsnitt halvparten så mye fisk som anbefalt (26), og vi kan anta at dette også gjelder alle barnehagebarn selv om vi ikke har sikre data i denne aldersgruppen. Våre resultater viser at barnehagene sjelden serverer fisk som varmmat, mens fiskepålegg i stor grad serveres. Tilsvarende resultater ble og funnet i kartleggingen fra 2011 gjennomført av Helsedirektoratet (21). Det er usikkert hvorfor mange barnehager ikke serverer fisk som anbefalt jamfør Nasjonale retningslinjer for mat og måltid. Blant den generelle befolkning kommer det frem i en undersøkelse at mange synes det er vanskelig å tilberede (27). Vi har ikke sikker kunnskap om hvorvidt dette også er tilfelle for barnehager. En annen faktor som det ikke er tatt høyde for i denne studien er hvorvidt barnehagene vanligvis serverer varmmat. Dette vil selvsagt være av betydning for hvor ofte fisk serveres. Videre er det vist at flere norske barnehager ikke har kjøkkenfaciliteter som gjør det mulig å servere varm mat i barnehagen (8).

En stor andel av måltidene i Norske barnehager er brødmat og det vil dermed være av betydning hvilket type brød som spises. Våre resultater viser at 16.2 % i høy og 64.5 % i svært i høy grad serverer grovt brød. I kartleggingen fra Helsedirektoratet var det 61 % som serverte grovt brød 3 dager i uken eller mer. Selv om resultatene ikke er direkte sammenliknbare ser man en liknende tendens fortsatt. Etter vår mening bør barnehager kun servere grovt brød. Når det kommer til andre produkter med fiber som for eksempel pasta eller ris, er det fortsatt ønskelig å øke dette.

Holdninger og rutiner

Internasjonale studier viser at barnehagens mattilbud varierer (28). I Sverige og Finland er måltider substidiert, men det er ulikheter hvordan tiltaket implementeres (29). Finland er så vidt oss bekjent unik fordi i tillegg til at alle måltidene inkluderes i barnehageprisen, er det krav om at måltidene skal følge retningslinjer for mat og måltider (30). På tross av det er heller ikke barnehagene i Finland helt i mål med å servere samtlige måltider etter anbefalinger (30). Tidligere forskning viser at strukturerte programmer og policy hvor ulike tiltaksområder er initiert av myndigheter eller lokale beslutningstakere, kan øke matvarekvaliteten i barnehager (31, 32). Et tydeligere overordnet rammeverk i offentlig regi slik som flere land allerede har, kan dermed fremme god helse, men også forebygge sosial ulikhet.

I den norske BRA- studien så man nettopp at det kan være en fordel med interne retningslinjer (24). Der hvor barnehagene hadde tydelige nedskrevet retningslinjer ble det servert mer grønnsaker enn de som ikke var like entydige (24). Liknende tendenser så man og i Nasjonal kartlegging fra 2011 hvor barnehagene med nedskrevet retningslinjer, serverte større andel ferske grønnsaker (21). Våre resultater viser at det er 67 % som i høy eller svært høy grad har planer som omhandler mat og måltider som pedagogisk virkemiddel. Dette er antakelig svært varierende på tvers av barnehagene.

For at barnehagene skal inkludere en helsefremmende mat og måltidspraksis er det viktig at samtlige ansatte har kjennskap til Retningslinjer for mat og måltid. Våre resultater viser at det kun er 79 av % ledere og 48,8 % av øvrige ansatte som i høy eller svært høy grad har kjennskap til Retningslinjer for mat og måltid i barnehagen. I tillegg viser resultatene i denne studien at barnehagene har potensiale for å i større grad bruke retningslinjene aktivt i handlelister og planleggingen av mat og måltider. Dersom kjennskapen til retningslinjene øker blant ansatte vil muligens den interne praksisen endres. Slik det ser ut har ikke kjennskapen til retningslinjene blant ansatte økt nevneverdig siden kartleggingen som ble utført i 2011.

Kunnskap og kompetanse

Rammeplanen i kapittelet under kropp,bevegelse, mat og helse er tydelig på hva ansatte i barnehagen skal fokusere på, men det er utydelig beskrevet hvordan gjennomføre i praksis. For eksempel legger Rammeplanen føringer for at; «barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur» og videre; «Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barn motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse» (33). Det fokusområdene i rammeplanen peker på er svært viktig, men for å gjennomføre dette i praksis kreves det grunnleggende kunnskap om hvordan legge til rette for helsefremmende arbeid. I rammeplanen står det at det er leders ansvar å tilrettelegge for økt kompetanse internt blant øvrige ansatte (14). Kunnskap og involvering av de ansatte i barnehage er vist å være sentralt i dette arbeidet.

En liten kvalitativ studie gjennomført i Norge som omhandler i hvilken grad mat og måltider i et helseperspektiv er en del av utdanningsforløpet til barnehagelærere, viste at dette er helt fraværende (34). Dette kommer og frem i rammeplanen for barnehagelærerutdannelsen hvor mat og måltider ikke nevnes som et kunnskaps- eller ferdighetsmål (35). Vi kan ikke forvente at barnehageansatte skal inkludere mat og måltider i henhold til formålet i rammeplanen til barnehager dersom det ikke er et tema i utdanningen. Kunnskapsdeprartementet har en egen kompetansestrategi for barnehager (2018-2022) med mål om tydeligere implementering av rammeplanen (36). Strategien skal legge til rette for å øke kompetansen internt hvor fire områder er særlig nevnt. Dessverre er ikke mat og måltider spesifikt kommunisert som et satsingsområde (36).

Kartleggingen i denne studien viser at over halvparten av ledelsen i svært liten til noen grad (1-3) svarer å ha fått opplæring i betydning av kosthold for god fysisk og psykisk helse. For øvrige ansatte er det 68,8 % som i svært liten til noen grad har fått opplæring. Dette kan understøtte at det fortsatt er behov for kunnskapsløft i sektoren og antakelig er det store variasjoner i de ulike barnehagene.

Barnehagen, i samarbeid med hjemmet, har som formål å ivareta barnets individuelle behov og helse, samt danne grunnlag for læring og utvikling på tvers av pedagogiske virkemidler (33). Det er nødvendig at barnehager og foreldre har dialog rundt mat og måltid. I noen barnehager er alle måltider medbrakt noe som antakelig betyr svært varierende kvalitet på matpakkene og da er det ekstra viktig med dialog med foreldre slik at barna får næringsrike matpakker.

Basert på vår analyse ser det ut til at det er potensiale for økt dialog omkring dette ettersom kun 25 % av barnehagene oppgir at det i svært stor grad kommuniseres om viktigheten av mat og måltid på foreldremøter og 18 % i foreldresamtaler. Liknende tendens kommuniseres i en undersøkelse fra 2018 hvor 30 % av foreldre mente det i liten grad ble kommnisert noe om mat og måltider ved foreldremøter (37). I videre arbeid bør det rettes et ytterligere fokus på hvordan barnehagene involverer foreldre.

Oppsummert ser det ut til at det kan være nødvendig med forankring i samtlige områder som involverer mat og måltider i barnehager. En kartlegging gjennomført av forbrukerrådet bekrefter at i de barnehagene som lykkes i god mat og måltidpolicy, er det forankret i ledelsen (37).

Styrker og svakheter

Deltakerne er geografisk spredt og representerer både offentlige og private barnehager. Dette kan bidra til at resultatene er represetative for andre barnehager. Det kan være en skjevhet i utvalget ettersom en stor andel av de som bruker SunnereBarn allerede har fokus på mat og måltider.

Kartleggingskjemaet er ikke validert eller testet for relabilitet, men er basert på liknende spørreskjemaer fra andre publiserte studier. Formulering på spørsmålene er ikke direkte sammenliknbare med for eksempel kartleggingen fra 2011 (21). Resultatene fra spørsmål om foreldresamarbeid bør for eksempel tolkes med forsiktighet da spørsmålet ikke fanger om andre kostholdsrelaterte temaer som kan inngå i et foreldresamarbeid enn «viktigheten» av kosthold. Spørsmål om grovt brød bør og tolkes med forsiktighet ettersom grovhet ikke ble spesifisert i formulering av spørsmålet.

Kartleggingen er pilotert av barnehageansatte, noe som kan styrke brukervennligheten og relevans.

Besvarelsen utføres av ledere eller pedagogisk personale på vegne av barnehagen, og det er sannsynlig at ikke alt fanges opp. I tillegg er det noen spørsmål hvor ledere på vegne av øvrige ansatte avlegger besvarelser og må dermed tolkes med forsiktighet.

Konklusjon

Vi har i denne artikkelen beskrevet et utvalg barnehager sin praksis med mat og måltider, herunder måltidsrutiner, innsatsområder for matvarekvalitet, kunnskap og kompetanse, og holdninger og rutiner. Overordnede resultater viser at barnehagene ser ut til å bidra positivt til fruktinntak og redusert tilgang til søt mat og drikke. Det er potensiale til forbedring i arbeid med mat og måltider, spesielt fisk, grønnsaker og grove korn. I tillegg er kjennskapen til retningslinjer for mat og måltider ikke optimal.. Det er og stor variasjon i hvilken grad barnehager arbeider med mat og måltider som en pedagogisk arena. Sannsynligvis bør ansvaret forankres på høyere plan, enten kommunenivå eller i styre -og eierskapsnivå.

Referanser

  1. World Health Organization. Global action plan for the prevention and control of noncommunicable diseases 2013-2020. Geneva: World Health Organization; 2013 [

  2. Afshin A, Sur PJ, Fay KA, et al. Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990;2013;2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. The Lancet. 2019;393(10184):1958-72.

  3. Helsedirektoratet (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer - Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet: Nasjonalt råd for ernæring 2011. (IS-1881).

  4. Kolle E, Steene-Johannessen J, Holme I, et.al. Secular trends in adiposity in Norwegian 9-year-olds from 1999-2000 to 2005. BMC Public Health. 2009;9(1):389.

  5. Kumar S, Kelly AS, editors. Review of childhood obesity: from epidemiology, etiology, and comorbidities to clinical assessment and treatment. Mayo Clinic Proceedings; 2017: Elsevier.

  6. Blueher S, Kromeyer-Hauschild K, Graf C, Grünewald-Funk D, et al. Current guidelines to prevent obesity in childhood and adolescence. Klinische Padiatrie. 2016;228(1):1-10.

  7. Weihrauch-Blüher S, Wiegand S. Risk factors and implications of childhood obesity. Current obesity reports. 2018;7(4):254-9.

  8. Helsedirektoratet. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Oslo: Direktoratet; 2018 [Available from: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen.

  9. Folkehelseinstituttet. Ungkost 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016. Retrieved from Oslo: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/rapportungkost-3-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-4-aringer-i-norge-2016.pdf 2016 [

  10. Folkehelseinstituttet. Ungkost 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge. Oslo, Norway 2015 [Available from: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/ungkost-rapport-24.06.16.pdf.

  11. Helsedirektoratet. Norkost 3- En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. (IS-2000),. Oslo: Norway 2012.

  12. Te Morenga L, Mallard S, Mann J. Dietary sugars and body weight: systematic review and meta-analyses of randomised controlled trials and cohort studies. Bmj. 2013;346:e7492.

  13. Statistisk sentralbyrå. Barnehager 2020 [Available from: https://www.ssb.no/barnehager.

  14. Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. . 2017.

  15. Mikkelsen BE, Novotny R, Gittelsohn J. Multi-Level, Multi-Component Approaches to Community Based Interventions for Healthy Living-A Three Case Comparison. Int J Environ Res Public Health. 2016;13(10).

  16. Verrotti A, Penta L, Zenzeri L, et.al. Childhood obesity: prevention and strategies of intervention. A systematic review of school-based interventions in primary schools. Journal of Endocrinological Investigation. 2014;37(12):1155-64.

  17. Brown T, Moore THM, Hooper L, et al. Interventions for preventing obesity in children. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2019(7).

  18. de Lauzon-Guillain B, Oliveira A, Charles MA, et al. A review of methods to assess parental feeding practices and preschool children's eating behavior: the need for further development of tools. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 2012;112(10):1578-602. e8.

  19. DeCosta P, Møller P, Frøst MB. Changing children's eating behaviour - A review of experimental research. Appetite, 113, 327-357 doi: https://doiorg/101016/jappet201703004 2017.

  20. Van Cauwenberghe E, Maes L, Spittaels H, et al. Effectiveness of school-based interventions in Europe to promote healthy nutrition in children and adolescents: systematic review of published and ‘grey’ literature. British Journal of Nutrition. 2010;103(6):781-97.

  21. Helsedirektoratet. Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. (IS-0345) Oslo:2012 [Available from: https://www.udir.no/globalassets/upload/barnehage/forskning_og_statistikk/rapporter/kartlegging_barnehager_2011_15022012_is0345_final.pdf.

  22. Himberg-Sundet A, Kristiansen AL, Frost Andersen L, et.al. Effects of a kindergarten intervention on vegetables served and staff’s food-related practices: results of a cluster randomised controlled trial – the BRA study. Public Health Nutrition. 2020;23(6):1117-26.

  23. Helsedirektoratet. 3.4. Innsatsområde 4. Økt inntak av frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter og sjømat. 2020 [Available from: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/intensjonsavtalen-for-et-sunnere-kostholdstatusrapport-2016-2019/status-per-innsatsomrade-20162019/innsatsomrade-4-oktinntak-av-frukt-og-baer-gronnsaker-grove-kornprodukter-og-sjomat.

  24. Himberg-Sundet A, Kristiansen AL, Bjelland M, et al. Is the environment in kindergarten associated with the vegetables served and eaten? The BRA Study. Scandinavian journal of public health. 2019;47(5):538-47.

  25. Lekhal S, Slapø H, Lekhal R, Drugli MB. Kosthold og fysisk helse- de yngste i barnehagen,. Oslo: Cappelen Damm AS; 2019. 142 p.

  26. Folkehelseinstituttet. Ungkost 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016. Oslo; 2016.

  27. Norges sjømatsråd. Markedsinnsikt, 2019 [Available from: https://seafood.no/markedsinnsikt/fiskespiseren/vi-vil-men-far-ikke-til/.

  28. Gerritsen S, Dean B, Morton SM, Wall CR. Do childcare menus meet nutrition guidelines? Quantity, variety and quality of food provided in New Zealand early childhood education services. Australian and New Zealand journal of public health. 2017;41(4):345-51.

  29. Lucas PJ, Patterson E, Sacks G, et.al. Preschool and School Meal Policies: An Overview of What We Know about Regulation, Implementation, and Impact on Diet in the UK, Sweden, and Australia. Nutrients. 2017;9(7):736.

  30. Ray C, Määttä S, Lehto R, Roos G, Roos E. Influencing factors of children's fruit, vegetable and sugar-enriched food intake in a Finnish preschool setting–Preschool personnel's perceptions. Appetite. 2016;103:72-9.

  31. Benjamin-Neelon SE. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Benchmarks for nutrition in child care. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 2018;118(7):1291-300.

  32. Zaltz DA, Hecht AA, Pate RR, et.al. Participation in the Child and Adult Care Food Program is associated with fewer barriers to serving healthier foods in early care and education. BMC Public Health. 2020;20(1):856-.

  33. Utdanningsdirektoratet. Rammeplan for barnehagen: Oslo; 2017 [Available from: https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagenbokmal2017.pdf

  34. Øvrebø EM. What are student preschool teachers learning about diet in their education in Norway? International journal of consumer studies. 2017;41(1):28-35.

  35. Regjeringen. Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. In: Kunnskapsdepartementet, editor. 2012.

  36. Kunnskapsdepartementet. Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022, 2018 [Available from: https://www.regjeringen.no/contentassets/437c8d37eb3d48719efcb9d22b99408c/kompetansestrategi-for-barnehage-2018---2022.pdf.

  37. Forbrukerrådet. Barnehagemat. Næring til liv, lek og læring: Appetitt på livet, 2018.